normal life is boring

Antiklimakset slår Anders i trynet før han passerer Norges grenser. Nordmenn i Danmark har ingen grenser, svenskene er kanskje ikke de mest typiske verdensborgere med mye reiseerfaring de helller når de prøver å dele ut gratis whisky i sikkerthetskontrollen på CPH. Savnet av engelsk i kassa blir lagt merke til med en gang etter å ha landet i Skandinavia. Alt er grått og ser kjedelig ut. Brune legger og shorts blir minstenkeliggjort, men hvem kan vite at disse to guttene har bodd i Australia i 7 måneder? Anders og Lasse er nordmenn sjøl og de er jo ikke langt fra å skyte seg selv i foten når de påpeker andre nordmenn sin oppførsel på en flyplass. Særlig ikke når den ene av dem har 45 i skostørrelse, da kan man ikke bomme. Anders er ikke mindre norsk en at han kjøpte en Carlsberg mens hans ventet på siste fly fra CPH til OSL, Lasse kjøpte iskaffe. Carlsbergen smakte vann og savnet etter kartongen med Australsk pils i kjøleskapet har meldt sin ankomst allerede.

Etter en slik tur tar det litt tid før man får avreagert. Livet deres i Australia har vært totalt annerledes enn hva de hadde hjemme i Norge. De er forberedt på kleine situasjoner, jokes som ingen ler av og jenter som nesten har glemt deres glimt i øyet. Det meste med disse guttene har det siste halvåret har hatt en god porsjon uhøytidelighet og naken selvironi. Det kunststykket det er å opphøye seg selv i n’te er det nok også noen som mener de har klart. Men, ikke kom her å si at du ikke har likt det. Da hadde du nemlig lest på kvinneforum.no istedet, eller Trine Grung sin blogg som har som eneste agenda, å få ting og tang gratis.

«Det er søren meg dårlig ass, ingen ting å spise» sier en mor på 30 til mannen sin som har babyen deres på fanget. De sitter i en bar på Copenhagen Airport og klager over mattilbudet. Hvorfor de satte seg ned i en bar og ikke gikk til en av matstasjonene langs denne eviglange flyplassen vet ikke Anders, men han tillater seg å spørre seg selv. Anders må senere trekke på smilebåndet når babyen til det unge paret ikke vil ha mer av grøten som er dratt ut av en termos, smasha ned i en grønn skål og fores av en pappa som har på seg en strikkegenser. Den samme strikkegenseren som Anders trodde var forbeholdt damer på 50 under Lillehammer OL. Motepolitiet, Jan-Thomas og hans beste venninne Bettan(?!), kom og arrester denne mannen! (Det beklages at det ikke finnes bilder av denne mannen).

For de ferskeste rekasjonene på møtet med regntunge Norge og Kjakans bortgang, stay tuned.

Stay tuned. visitnorway.com

awesome life. in norway.
anormallifeisboring.com

9. mai og de frigjøres fra Australia og deres ferietur som har vært helt på kanten av det levelige og det fornuftige i en bondes liv. Symbolsk nok, 1 dag etter den virkelige frigjøringsdagen blir de frigjort på flyplassen ved gate 75. (En sammenligning som kan virke helt absurd, og er nettopp helt absurd). De har helt glemt at de reiste med en organisasjon og at deres tittel er trainees. De har gjort alt fra de landet i Australia i September på egenhånd og de har utviklet seg selv i alle retninger. «Hva er det jeg dreiv med i Oktober? Kan jo ikke ha tenkt helt klart!» Dette er en av setningene guttene kommer opp med når de mimrer tilbake. De kan nå selv se en positiv utvikling. Det er vel det man kaller å leve og dermed tilegne seg livserfaring konkluderer guttene.

De flyr med Emirates til Dubai og så videre til Copenhagen airport. Fra København skal de gi litt tilbake til den norske Regjeringen som spruter inn millioner i dødsdømte SAS (Støvsuging Av Statskroner). Damen bak Emirates-skranken stinker sur røyk og hatten hun har på hodet kledde henne sikkert bedre for 25 år siden, hun er notorisk sur og kommenterer bagasjevekten med en gang. 62 kilo + håndbagasje på drøye 20 er for mye mener hun. De norske guttene trikser og mikser med bagasjen i to minutter (flytter vekt til et nytt sted, men bagasjen veier fortsatt det samme) og deretter er det kun 2,2 kilo for mye. «Hvor mye ekstra skal vi betale» sier Anders som ikke vil leke katt og mus med ei sur røykbombe på 60 år. «I’ll let you go this time» sier kjerringa som Anders og Lasse allerede har lagt for hat. «Sweet home Alabama» sier Anders og de rusler sakte bort mot matavdelingen. «Jeg kunne jo bare kledd på meg mer klær, jeg er jo nesten naken» sier Anders der han går i shorts, t-skjorte og joggesko. «Ja, jeg har på meg jeans, skjorte, blazer OG frakk. En jeans veier 800 gram liksom» kommenterer Lasse.

Det siste måltid. Lasse bestiller en Subway-classic, men toasteren funker ikke så den blir inntatt kald. Anders er om mulig enda mer fantasiløs når det kommer til hans siste måltid og bestiller kylling på Red Rooster, Red Rooster er Norges svar på…ingen ting, Norge har bare McDonald og Burger King. Og den kjeden som heter «Bite», som blant annet holder til på Jessheim, den teller ikke.

De står robbet tilbake etter 7 måneder i Australia teknologisk sett, duppedittlig sett. Anders sin pc er føkka, Anders har brukt nok penger på reperasjoner av sin iPhone til at han kunne vært Planfadder i mange, mange måneder fremover (noe han burde bli når han kommer hjem), Lasse sin mobiltelefon tålte ikke vann i Thailand og ved Brisbane airport onsdag kveld før boarding sier han «faen, glemte pc-laderen i huset». Så der sitter dem, som to loffere fra 1952, de spille på slurva, tvinner tommeltotter og titter på jenter.

De forlater sine bestevenner, de forlater sine favorittjenter og de forlater til tider verdens råeste sjef.
De forlater dollar som betalingsmiddel, en utedo som toalett og verdens beste hvite Ford som fremkomstmiddel.
De forlater en fri meny hver dag, en bekymringsløs hverdag og et arbeid hvor repetering er ordet.
De forlater landet som får dem til å prate engelsk, landet som gir høfligeten et ansikt og de forlater landet som kan kalles «det smarte Amerika».
De forlater alt dette til fordel for deres fødeland, venner og familie. Guttene kommer hjem.

Da gjenstår det bare å håpe at TV2 Nyhetskanalen ikke avbryter dekningen av rettsaken i sal 250 (hvor relevant er det at saken foregår i sal 250?) for å dekke en flyulykke. Flight EK435 burde ikke komme opp på skjermen noe annet sted enn i ankomsthallen.

Airplanefact: Emirates har den beste servicen og maten, men Thai Airways de peneste flyvertinnene. Og man kan jo lure på hva som teller i plastic-fantastic-samfunnet 2012+.

PARTY TIP: Love partying as much as you love living. For en vanvittig velkomstfest det blir på lørdag!

Stay tuned. Tell your friends, these boys are coming home.

awesome life. anormallifeisboring.com

Penger vokser ikke på trær selvom Mastercard prøver å gi inntrykk av nettopp det ved inngangen til et av kjøpesentrene i Bangkok. Shopping og champagne, eller titting og kyllingburger som det ble for guttene, det er gøy det også. Trave rulletrapp etter rulletrapp, opp og ned. Senteret er gigantisk og alle butikkene som du ikke finner i Norge finner du her. Det er kun timer igjen av deres 2 uker lange asiaferie. Flyet går sent i kveld og når de lander skal klokken være 11:50 lokal tid. Etter to uker hvor de ar forholdt seg til tre tidssoner og selv befunnet seg i den sonen midt imellom, skal det bli godt å kunne utelukke aseatisk tid. Nå er det Australia som gjelder og så er det Norge.

Etter 230 dager på samme sted, samme hus, samme hotell, samme arbeidsplass og samme alt mulig, så skal Anders og Lasse splitte opp. De skal ikke se hverandre på to hele dager og møtes først igjen når flyet går til Oslo den 9. mai. Lasse har midlertidig bopel i Brisbane hos guttenes universitetsvenner og Anders har funnet en liten hytte et stykke unna storbyens tjas og mas. De har fungert som et ektepar uten forpliktelser, som samboere uten samboerkontrakt, som platoniske kjærester og som to main Bros. De vet når den andre skal til å si noe, de vet hva den andre vil svare når noen spør dem om de blir med ut, de vet at ting løser seg og at mat kommer på bordet fra en av dem bare de blir sultne nok og de vet hvilke blikk som betyr «hun der er digg, hun er min» og hvilke blikk som sier «kleeeeint, la oss stikke herfra».

To dråper Bros er nå på sin hjemreise. De skal fly 22618 km de neste dagene og de skal være skyld i at 4093 kg CO2 blir spredt ut over et godt stykke areal, eller internasjonalt luftrom om du vil. Deres miljøpolitiske samvittighet blir satt på prøve når man sitter og gasser seg med rødvin og peanøtter oppe i 10 000 meters høyde. Men når det kommer til om samvittigheten er dårlig for at de spyr ut CO2 akkurat nå, så sier guttene «det samvittighetsspørsmålet har vi utsatt til 2014. Vi må være helt sikre på hva vi skal svare».

Stay tuned. Politisk luftig kvarter.

awesome life. thailand edition.
anormallifeisboring.com