normal life is boring

Siste natta på Koh Tao ble historisk og da også automatisk uforglemmelig. Mer om det siden hvis du var en av de som var der. De sitter nå på bussen fra Chumphon til Bangkok, de møter Bangkoks travle gater en siste gang før Australia skal få et nytt besøk. Det er lørdag og guttene må si det frister å ta den helt ut en siste gang på deres ferie. Saken er bare det at det ble noe sent i går også. De gikk til sengs 05:00 og sjekket ut kl. 09:00. Deretter bordet de en high-speed-catamaran som halverte reisetiden inn til fastlandet. Anders prøvde å sitte ute på dekk de første fem minuttene av turen, men fant ut av at om han skulle komme levende ut av dette så måtte han trekke inn i VIP-losjen som kostet 20 norske kroner ekstra. Båten kjørte vilt og det var faktisk en mulighet for å blåse av dekk hvis du veide 40 kilo og hadde på deg en litt for stor jakke.

Altså, dagen derpå. Med 4 timer søvn og en båttur på 2 timer foran seg i frisk sjø kunne selv en røff matros gruet seg. Men, disse guttene blir ikke sjøsyke og når to Thailandske gutter går og deler ut svarte søppelsekker til å spy i, ja da må Anders le. «Nå er vi gang» sier Anders når damen oppe i høyre hjørne av VIP-losjen brekker seg. Hodet er halvveis nede i søppelsekken og ingen holder håret hennes. «Jeg har aldri blitt sjøsyk» sier Lasse. Det har ikke Anders heller og de føler seg priviligerte når de kan sitte i bakrusens navn, lukke øynene ute på bølgen blå og slumre helt til landgang.

Piren, den megalange rampen fra stranden og ut til der båten ligger fortøyet var noe av det lengste Anders at gått rett frem noen gang. Og her kommer en klar melding når det kommer til forflytning fra a til b (fra båt til strand); når du er ute å reiser, GÅ!! GÅ! Om du er på en flyplass, en pir, en togstasjon eller Oslo bussterminal, så GÅ når alle menneskene rundt deg skal bevege seg mot det samme stedet. Å stoppe opp eller å gå tregt når det ikke er noen som helst severdigheter, utstillinger eller andre demonstrasjoner langs strekningen, så GÅ. Hvis du finner en ting som er mer irriterende enn folk som blokkerer den naturlige strømmen av mennesker fra a til b, ja da skal du ringe Lasse eller Anders og de vil gi 3 minutter av sin tid til å høre din sak.

Hørt:
«En dame i hver havn, det hører gamledager til. Jeg har en dame på hver flyplass jeg».

«Det er ikke normale dasser her!»

Stay tuned.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com

Klokken er to minutter over halv ti, det er kveld og snart natt, men for guttene er det tidlig ennå. Fullmånefestene i Thailand har et rykte på seg for å være gøyale, legendariske og farlige. Australske nyhetssendinger advarer foreldre og andre omsorgpersoner om å sende ungdommer til Thailand der det viser seg å være fullmåne ganske ofte. Ingen kalender kan stoppe festarrangørene fra å kalle festen «full moon party». Og hvis ungdommen er så sanseløst drita så er det neppe noen som titter opp på himmelen og spør seg «er det der fullmåne a?» når de skimter noe som mest ligner en sigd.

Uansett, «full moon party» arrangeres ikke på den øya hvor Anders og Lasse oppholder seg. Kanskje likeså greit, det er ikke noe stort savn uansett. Men når øya har en pre full moon party på vegne av naboøya, ja da øyner de muligheten til å sosialisere seg. Plakaten reklamerer for fest til helt ut på morgenkvisten, men det er vanskelig å tro etter å ha observert øyas besøkende og deres interesser den siste uken. Servitøren på guttenes stamrestaurant ville ha med guttene på festen og tilbød dem skyss til baren som lå et stykke unna.

2 scootere dukket opp i mørket på bensinstasjonen hvor guttene ventet, de tok plass bakpå hver sin scooter. To gutter på 14 år kjørte som villmenn i natten og den fem minutter lange scooterturen er absolutt et annerledes minne allerede. Mye er annerledes i Thailand og Asia generelt, det har guttene lært gjennom deres gode venn Curtis fra Taiwan. Familieverdier og det å inkludere familien i alt, det å sette familien foran alt står sentralt. Men Anders og Lasse innrømmer at de ble litt overrasket når det viste seg at moren til servitøren skulle bli med inn på baren. Moren fikk faktisk gratis inngang. «Date my mum» sier Anders lavt til Lasse når de 4 går inn på baren og opp i 2. etasje hvor musikken er latterlig høy. Baren er bygget på en stor samling av store kampestener og settingen var mildt sagt ny og eksotisk.

Stay tuned. Selv ikke de laveste menneskene kan jobbe i en minibar.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com

Du skal nå starte å synge på reklamesangen til Dressmann. Start nå. Nei, det er seriøst, start å syng på den låta før du leser videre. Sangen har plaget det norske folk i ett tiår så det skulle gå greit å huske melodien selv.

Synger du? «This is a mans world». Okei, greit, les videre og ha låta i hodet. Guttene kjøpte dresser i Bangkok. Anders og Lasse elsker dresser (heretter kalt suits, så har vi alle med) og de prøver å finne anledninger ut over begravelser og bryllup til å i kle seg verdens mest stilige antrekk, suits.

Guttene er yngre enn mennene i Dressmannreklamene. De er Bros og ikke menn med et grått 3-dagersskjegg og et mysende blikk med et bøyd hode. De er Bros med en drøy ukes latskap som gjør at de fremstår litt rufsete. De fremstår samtidig som snille lam og ikke som badass gutter med tattoveringer på halsen og en uthult øreflipp som ligner en donut fra Starbucks Coffee.

Kanskje Ander og Lasse ser ut som Svigermors drøm og svigerfars mareritt? Drøm og marerittt henger ofte sammen når guttene er skrudd sammen på en ålreit måte som får svigerfar til å virke aldrende, mindre morsom og ikke fullt så skarp som han gjorde før guttens inntog i huset for å kapre datterens hjerte. Og en sånn person er jo automatisk svigermors drøm i deres langvarig ekteskap.

Nå kan du prøve å slutte å synge på den dressmannsangen. Det går ikke. Du synger på den resten av dagen. «This is a mans world».

Stay tuned. Instagram makes you look good. This is a Bros world.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com

Serviettrikset eller regningstrikset har Anders prøvd en håndfull ganger i sitt liv uten spesielt hell. Trikset er veldig direkte og det sier seg selv at de fleste mottakerene av flørtemetoden både kan bli overrasket og sjenert. Det verste som kan skje er at du får en gin tonic i trynet eller en halvspist porsjon med pasta carbonara gnidd inn som en ansiktsmaske. Altså, det er verdt risikoen.

Anders og Lasse spiser lunsj tirsdag på en ny restaurant. Maten er god og de får mye mat for pengene, de slipper å bestille to ganger som de må gjøre hvis de spiser på hotellet. Jenta i baren stirrer på guttene når de bestiller, inntar og fordøyer maten. «Kan du flørte med hun bartenderen så ikke alle tror vi er gays?» sier Lasse til Anders mens de spiser lunsjen. Det er nemlig en liten utfordring at alle rundt guttene tror de er homofile, men hvem kan klandre dem. Det hele ser litt mistenkelig ut, de er klar over det. «Hva tror du jeg driver med a, blikkontakt er opprettet for lenge siden, hun smiler» svarer Anders på Lasse sin flørtekommando. Lasse som kjenner Anders og hans metoder burde vite at denne gutten ikke setter seg med ryggen til publikum på en restaurant.

Etter en halvtime med en smilende, sjarmerende og sjenert bartender som observerer de norske guttene spør Lasse etter regningen. Jenta i baren skriver ned noen siste ord på regningen før hennes sendebud, en liten gutt på 14 år kommer over til guttenes bord. Det er Anders som får regningen i hånda selvom det var Lasse som ba om den. Sjenansen øker og rødmingen i baren var åpenbar. Anders så på regningen, 580 baht skulle de ha for et godt måltid med iste og cola som drikke.

«You are very handsome» leser Anders øverst på regningen. Han smiler og tenker, jammen kom hun meg ikke i forkjøpet. Hva er mer attraktivt enn en jente som tar initiativ, er uredd og er mystisk på samme tid? Veldig lite kan Anders røpe. Det måtte være Agnes Kittelsen uten Axel Hennie i nærheten.

Stay tuned. Se gjerne på menyen ute, men spis alltid hovedretten hjemme.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.co

«Skredderen i Panama» er det en film som heter, med Pierce Brosnan i hovedrollen. Du er herved velkommen til å møte Tom og hans skredderbedrift i hjertet av Bangkok. Golden Wool heter butikken hans og han reklamerer stolt med at Svenskekongen, playeren og gentlemannen Carl Gustaf kjøpte dress nettopp her i 2005.

Kan en Majestet gå med dressene Tom lager så kan Anders og Lasse gjøre det samme. Prisen ble diskutert underveis og det tok en stund før guttene skjønnte at prisen var det dobbelte av det de først trodde. «Vi er i Thailand, vi blir lurt uansett» sier Anders før de godtar tilbudet og signerer for 4 dresser og  4 skjorter.

En mann tok mål for skjorten, en mann tok mål for buksen og en mann tok mål for dressjakken. En dame noterte alle målene ned på et stort skjema. Sjefen, Tom stod å så på. Krage, knapper, lommer, og oppbrett var noen av detaljene som måtte bestemmes. Lasse tok avgjørelsene, Anders bare diltet etter og samtykket hver detalj.

«Do you wanna take a look upstairs?» spør Tom når det har vært en lang periode med venting på buksene. «Sure» sier guttene i kor og følger etter Tom inn på bakrommet, opp tre trapper og inn i første produksjonsrom. Det var et fantastisk syn de møter. De ser et 20 talls arbeidere rundt et gigantisk gammelt hjemmesnekret bord. De har alle forskjellige oppgaver. En stryker, en klipper, en syr, en syr bare knapper og alle smiler når de ser de to norske lyse lykketrollene komme opp trappa. Det er ikke aircondition i tredje etasje og meterologsønnen Anders estimerer temperaturen til å å være 39 grader og på toppen av det har du strykejernsdampen som står i taket. De går videre opp en etasje, de har nettopp sett hvordan buksene lages, nå skal de opp til jakkeavdeling. Samme syn møter dem, nye arbeidere som smiler selv om de ikke har tenner og jobber for rundt 40 norske kroner dagen. Arbeiderne skravler seg imellom og flirer av de norske guttene som ser ut som to kuler med vaniljeis i en skål med lysebrun trøffelsjokolade. Nest siste etasje lager skjortene og toppetasjen er okkupert av tre damer og 4 unger. I toppetasjen syr de kun på knappene, den siste hånden på produktet. Knappen på dressen, eller prikken over i’en om du vil.

På bilder under kan man se at det er den samme fyren som tar mål av Kong Carl Gustaf som tar mål av Lasse Erik Hansen også. Og jammen ser det ut som han bruker samme skjorte også, begge skjortene er ihvertfall blå.

Stay tuned. Visit Golden Wool.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com

‘

Espen Bredesen gjorde det ikke. Michael Schumacher gjorde det. Comeback er en risikosport. Espen Bredesen vil for alltid være folkehelt og et æresmedlem i de fleste hoppklubber i Norge. Schumacher sitter igjen med mer penger og en karriere som endte på nederste trappetrinn. Hva er best, sitte i en liten bu med en aldrende og snart senil Arne Scheie eller rusle ut av Formel 1 sirkuset med lomma full av tusenlapper og navnet sitt nederst på tavla. De fleste gjennomsnittsmenneskene ville sagt, penger er ikke viktigst og ville tatt den støyten det er å tilbringe vinterhalvåret med Arne Scheie i den røde kommentatorbua.

Hva resultatet av anormallifeisboring.com sitt comeback er det ingen som vet akkurat nå. Det som er sikkert er at massene med mennesker står og roper på nye bilder og nye fortellinger. Og når Inga Marte Thorkildsen (SV) prøver å påvirke en sak som ligger til etterforskning hos politiet, ja da blir pennen tatt opp igjen. Anormallifeisboring.com is back!

Hvor skal de starte. Skal de starte med Bangkok som guttene utrolig nok overlevde tross taxiturer i såkalte tuk tuks, eller skal de starte med strømledningene i Bangkok sentrum som får en bolle med kokt spagetti til å virke organisert og uten knuter. Nei, de starter ikke på noen av de stedene. De befinner seg nå på øya Koh Tao og har sjekket inn på et hotell som er veldig classy sammenlignet med backpacker-hostellene som preger den lille øya. Det er allikevel maur på brødfjøla når Anders skal skjære seg en skive loff søndag morgen.

Anders: «Alt i Thailand er så rip-off. Det er jo ikke billig her. For en myte!»

Lasse: «Vet, hva har vi brukt pengen på egentlig? Det er ihvertfall ikke mat».

Lasse er igjen et offer for Anders sine matvaner. Frokost spises på en veranda med utkikk ut mot havet. Frokoster i Thailand har et utvalg av pannekaker, omelett, kylling, poteter, brød i alle former, juice fra enhver frukt og kaffe og te. Det viktigste måltidet er for guttene nettopp frokosten, den er inkludert, men det viktigste er at den er vridd mot den vestlige verden og dermed også spiselig. Det er rart med det, men disse to guttene går ikke i gata og kjøper pannekaker laget på en tralle som kan forveksles med en uteligger sin Rema 1000 handlevogn. Så har de heller ikke blitt mat forgiftet. Konservativt? Lite eventyrlystent? Mulig, guttene kaller det helsetips.

Stay tuned. Comeback rocks, inspiration from a nerd.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com

‘