9. mai og de frigjøres fra Australia og deres ferietur som har vært helt på kanten av det levelige og det fornuftige i en bondes liv. Symbolsk nok, 1 dag etter den virkelige frigjøringsdagen blir de frigjort på flyplassen ved gate 75. (En sammenligning som kan virke helt absurd, og er nettopp helt absurd). De har helt glemt at de reiste med en organisasjon og at deres tittel er trainees. De har gjort alt fra de landet i Australia i September på egenhånd og de har utviklet seg selv i alle retninger. «Hva er det jeg dreiv med i Oktober? Kan jo ikke ha tenkt helt klart!» Dette er en av setningene guttene kommer opp med når de mimrer tilbake. De kan nå selv se en positiv utvikling. Det er vel det man kaller å leve og dermed tilegne seg livserfaring konkluderer guttene.
De flyr med Emirates til Dubai og så videre til Copenhagen airport. Fra København skal de gi litt tilbake til den norske Regjeringen som spruter inn millioner i dødsdømte SAS (Støvsuging Av Statskroner). Damen bak Emirates-skranken stinker sur røyk og hatten hun har på hodet kledde henne sikkert bedre for 25 år siden, hun er notorisk sur og kommenterer bagasjevekten med en gang. 62 kilo + håndbagasje på drøye 20 er for mye mener hun. De norske guttene trikser og mikser med bagasjen i to minutter (flytter vekt til et nytt sted, men bagasjen veier fortsatt det samme) og deretter er det kun 2,2 kilo for mye. «Hvor mye ekstra skal vi betale» sier Anders som ikke vil leke katt og mus med ei sur røykbombe på 60 år. «I’ll let you go this time» sier kjerringa som Anders og Lasse allerede har lagt for hat. «Sweet home Alabama» sier Anders og de rusler sakte bort mot matavdelingen. «Jeg kunne jo bare kledd på meg mer klær, jeg er jo nesten naken» sier Anders der han går i shorts, t-skjorte og joggesko. «Ja, jeg har på meg jeans, skjorte, blazer OG frakk. En jeans veier 800 gram liksom» kommenterer Lasse.
Det siste måltid. Lasse bestiller en Subway-classic, men toasteren funker ikke så den blir inntatt kald. Anders er om mulig enda mer fantasiløs når det kommer til hans siste måltid og bestiller kylling på Red Rooster, Red Rooster er Norges svar på…ingen ting, Norge har bare McDonald og Burger King. Og den kjeden som heter «Bite», som blant annet holder til på Jessheim, den teller ikke.
De står robbet tilbake etter 7 måneder i Australia teknologisk sett, duppedittlig sett. Anders sin pc er føkka, Anders har brukt nok penger på reperasjoner av sin iPhone til at han kunne vært Planfadder i mange, mange måneder fremover (noe han burde bli når han kommer hjem), Lasse sin mobiltelefon tålte ikke vann i Thailand og ved Brisbane airport onsdag kveld før boarding sier han «faen, glemte pc-laderen i huset». Så der sitter dem, som to loffere fra 1952, de spille på slurva, tvinner tommeltotter og titter på jenter.
De forlater sine bestevenner, de forlater sine favorittjenter og de forlater til tider verdens råeste sjef.
De forlater dollar som betalingsmiddel, en utedo som toalett og verdens beste hvite Ford som fremkomstmiddel.
De forlater en fri meny hver dag, en bekymringsløs hverdag og et arbeid hvor repetering er ordet.
De forlater landet som får dem til å prate engelsk, landet som gir høfligeten et ansikt og de forlater landet som kan kalles «det smarte Amerika».
De forlater alt dette til fordel for deres fødeland, venner og familie. Guttene kommer hjem.
Da gjenstår det bare å håpe at TV2 Nyhetskanalen ikke avbryter dekningen av rettsaken i sal 250 (hvor relevant er det at saken foregår i sal 250?) for å dekke en flyulykke. Flight EK435 burde ikke komme opp på skjermen noe annet sted enn i ankomsthallen.
Airplanefact: Emirates har den beste servicen og maten, men Thai Airways de peneste flyvertinnene. Og man kan jo lure på hva som teller i plastic-fantastic-samfunnet 2012+.
PARTY TIP: Love partying as much as you love living. For en vanvittig velkomstfest det blir på lørdag!
Stay tuned. Tell your friends, these boys are coming home.
awesome life. anormallifeisboring.com
