Så var det virkelig over. De drar tilbake til velferdsstaten Norge. Det ironiske er at det bor mange i Norge som ikke får nyte godt av velferdsstaten, så hvorfor vil guttene hjem? For eksempel, det er barn som blir nektet nugatti på skiva i ung alder. Det er mangel på velferd. Til alle foreldre som legger restriksjoner på bruken av nugatti i eget hjem: Stop! Stop med en gang, la barna nyte det søte pålegget mens de fremdeles setter pris på det. Før eller siden vil de uansett slutte å spise det. En revisor på 44 år har ikke Nugatti på brødskiva i lunsjen, det faller tidsnok naturlig bort, uansett.
For tohundreogfemten (215) dager siden stod Anders og Lasse på Gardermoen med pass, flybillett og Australsk visum. De spiste pizza rett før boarding, men sparte seg for pilsen. De visste lite hva de gikk til, de skulle flytte til den andre siden av jordkloden for å arbeide på en gård. De hadde tatt et valg, de hadde trukket hånda ut av honningkrukka Norge og bestemt seg for å være litt annerledes. «Se stort på det» hadde Anders sagt når han ville forklare Lasse at 7 måneder ikke er forskrekkende lenge. Man kommer alltids tidsnok tilbake til sitt normale liv som er basert på forventninger fra andre og forventninger satt av seg selv.
Anders (25) og Lasse (24) vil takke alle deres nye venner i Australia for gode opplevelser og skapte minner. Det er med et rørt sinn, tårer på kinnet og med en takknemmelighet herfra og tilbake til Norge at guttene sier «good bye, see you later».
Takk til,
Paul, Paul, Neil, Levi, July, Denise, Alec, Tim, Morwenna, Louise, Casper, Niels, Karen-Marie, Patrick, Curtis, Nick, Simon, Laura, Ray, Jacob, Mark, Edele, Clark, Syrri, Veronica, Sandy, Tony, Isabella, Mauritzio, Ippolita, Daniel, Mike, Grant, Matt, Bree, Aaron, Liam, Courtney, Ella, Earnie, Earnie Jr., Alex, Clayton, Dino, Dominic, Malcolm, Anna, June, Frenchy, Mikaela, Niemph, Jess, Snoop, Sebby, Tommy, Cliffy, Terri.
Ingen nevnt, ingen glemt, det er bare tull å si og det er forbeholdt uforberedte mennesker.
De lever i en tid og et samfunn der alt blir målt i likes, comments og retweets. I Australia fikk guttene nye friske menneskelige impulser. Istedet for en «like» fikk de «well done» etter en hard arbeidsdag. Istedet for «haha :D» i kommentarfeltet førte de samtaler og utvekslet kunnskap med nye internasjonale venner. Istedet for retweets så så de personligheter som fulgte deres eksempel og gjorde jobben 100 prosent. 7 måneder med mer kommunikasjon fra munn til øre enn fra touchscreen til touchscreen. Målet er nådd, de brøyt opp og de vant. En ubetinget suksess.
Det er over nå. Klikk-vinneren anormallifeisboring.com kommer ikke med flere historier fra Australia. Anders og Lasse setter seg på flyet til Bangkok og skal oppleve enda mer før de lander i Norge. Det skal være en ren ferie og ingen medium er akreditert for arrangementet. En epoke er over. Det var hyggelig at det varte så lenge som 7 måneder. En spesiell takk til alle leserne, over 9300 klikk vitner om et fenomen som er forbeholdt de ytterst få. Bloggen ble skrevet for leserne og det kan avkreftes at det er Anne B. Ragde som har vært forfatter av bloggen, selv om hun nok gjerne skulle hatt skrevet dette selv.
A normal life is boring. The final good bye.
awesome life. anormallifeisboring.com





































