normal life is boring

I livsløpet er man som menneske innom flere ulike epoker når det kommer til mat, hva man vil spise og hva man faktisk spiser. Fra man er spedbarn til man er 6 år spiser man fordi foreldre eller andre omsorgspersoner gir deg mat.

Fra man er 7 år til 14 år spiser man fordi noen smører matpakke til deg. Når man i tenårene (15-19) begynner å kjenne på friheten det faktisk er å ha tilgang til skolekantine, så begynner man å tøye grenser.(Kjøpe en ost-og skinke baguette når det ikke er lenge til middag hjemme uansett).

Man passerer 20 år og en betydelig del av befolkningen flytter hjemmefra og begynner sitt liv som studenter. Det er lite penger og det er billig drittmat, kombinasjonen resulterer som oftest i at poden legger på seg det første året han eller henne bor borte fra sine foreldre. Det er nemlig ingen der til å skyte inn «fisk» på handlelisten.

I tidsrommet når man er mellom 28-40 år har de fleste etablert faste og nogen lunde sunne matvaner med noen få utskeielser, men ikke for ofte.

De voksne, de over 40, men under 65 år, med barn i alderen 20-30 år, de har ofte en økonomi som tilsier fisk 2 ganger i uken, noen eksotiske råvarer man ikke finner på Rimi og en vin som må bestilles på det lokale Vinmonopolet. Vinen går nemlig ikke under kartongkategorien som ungdommen kjøper til fest.

Passerer man 65 år og er heldig og fortsatt verdsetter mat som noe mer enn bare næring, vil man ha opptil +15 år til å virkelig nyte de gode middager. Gjerne en hvit duk på bordet, noen lys, servietter som er brettet i de flotteste figurer og bestikk som ligger på korrekt side av tallerkenen.

Den siste epoken når det kommer til mat i et menneskes livsløp er ikke selvbestemt. Det ligger i de offentlige kortene hva man får i den hvite plastboksen som er dekket med gjennomsiktig plast. Mandag har sin faste meny som alle de andre dagene.

Det er rart hvordan menneskets første og siste epoke ligner på hverandre når det kommer til mat. Man blir matet, maten er masseprodusert og de rundt deg antar at du skal like det.

Til Ungdommen. Spis hva du vil, det gjelder bare å bruke en halv te-skje sunn fornuft i det lange løp.

Ps. Anders og Lasse befinner seg nå i en miks av epokene «student og billig drittmat» og «etablerte vaner». Det som redder dem er knallhardt fysisk arbeid på en GRØNNSAKSGÅRD.

Stay tuned. Eat beans, carrots, cabbage, cellery and lettuce.

awesome life. anormallifeisboring.com

Søndag og 30 grader. Utflukt på egen eiendom var på agendaen. Sjefen sjøl (Alec 59) på gården var leder for ekspedisjonen. Anders og to danske gutter var deltakerne mens Lasse restituerte hjemme.

«Are you okey? Hold on to me if you need help» sier sjefen på gården til Anders. De har startet klatringen på noen gigantiske granitt steiner. Alle steinene danner et lite, men ganske avansert fjell på gården. Anders er utstyrt med solbriller og en iPhone i hånda, ikke særlig praktisk når man skal oppleve naturen sammen med en mann som Alec. Dette er mannen som velger de mest krevende utfordringene han kommer over i naturen. Anders mannet seg opp og startet klatringen, opp og ned, rundt store steiner, under steiner og inn i huler. Noen sprekker var så små at Anders ble sittende fast og sjefen sjøl måtte dra han ut. «If Your head fit, you will fit» sier Alec når Anders spør om han er seriøs når han vil at Anders skal krabbe inn i en mørk hule med en inngang like stor som en basketballkurv. Anders kravler inn i mørket i visshet om at «hvis jeg møter på slanger eller skorpioner, så er det ikke bare bare å løpe ut igjen». Alle fire overlever og de fortsetter oppover.

På toppen av det lille fjellet blir de belønnet med en flott utsikt over gården. «King of My Castle» sier Alec når han speider utover deler av sin eiendom. «Kult» tenker Anders som har fått dagens dose med adrenalin og redsel.

Nok en weekend er over og Anders og Lasse har en bedre middag på McDonalds for å suge til seg gratis trådløst nettverk. Guttene går nå løs på 10 arbeidsdager før bilen deres skal frakte dem til Sydney. Planleggingen har startet. Snart ferie, snart nye eventyr.

Sett: En stor slange en halv meter fra ei jente som satt på en stor stein ved vannkanten. Moren skrek fra avstand «don’t move!!» til sin datter og slangen forsvant ut i dammen der guttene tar sin daglige dukkert. Trygt.

Hørt: «Det jeg virkelig kommer til å savne fra denne gården er å sitte bakpå en pickup som kjører rundt på alle de små jungelveiene her, frihetsfølelse».

Hørt: «Alle bønder er litt outlaws».

Stay tuned. Go climbing.

awesome life. anormallifeisboring.com

«Nå er det en del oppsøkende mennesker her, nå har vi blitt et sosial kontor» sier Anders tirsdag ettermiddag til Lasse.
De to australske guttene som nå har blitt Anders og Lasse sine naboer har funnet ut hvor øde de bor nå. Etter ett døgn på gården. De australske guttene er bygutter fra Brisbane og Anders observerte den ene gutten oppe på et stenbord med hånda opp mot himmelen. «No service?» spør Anders som er på vei til vaskemaskinen like ved. «One bar, that’s not enough for Internet» svarte bygutten. «Ye, I know, get used to it» svarer Anders.

Byguttene hadde deretter mange spørsmål omkring regler på gården. Anders kunne fortelle dem om at det var få regler, bare å jobbe hardt når man skal og så er det opp til deg selv på fritiden for å få det gøy rundt seg. «You guys should join us on friday, we making a bonfire, it’s a goodbye party» avslutter Anders før han drar klær ut av vaskemaskinen som egentlig skulle vært rene etter 1,5 timer. Tittelen «vaskemaskin» kunne like gjerne vært byttet ut med «møkkamaskin». Det blir sjeldent rent og enkelte klær har blitt ødelagt kan Lasse fortelle. Byens renseri og det offentlige vaskeriet gjør gode penger på guttene fra Nes.

Torsdag avsluttet sjefen arbeidsdagen en halv time før normalt. Han bød alle 50 arbeiderne på iskald øl, ost og kjeks. Så utrolig deilig, kan Anders og Lasse fortelle om avslutningen på arbeidsdagen. «Hvis du er sjef på arbeidsplassen din, gjør som våres sjef» sier Anders til redaksjonen.

Og til slutt. En skikkelig gla’sak fra gården. En kollega av guttene låste inne nøklene sine i bilen sin. Da visste de norske guttenes danske venn råd og spurte fengselsfuglen om han kunne dirke opp bildøren. Det kunne han, det tok han nøyaktig 4 minutter å få opp døren og eierne sparte 150 dollar. God stemning.

Fact: Badboys kan bli dagens helter.

Stay tuned. Arranger noe for de rundt deg.

awesome life. anormallifeisboring.com

Bibelhistorie tett på kroppen. Anders plantet selleri da han hørte «wzzzzzz wzzzzzz wzzzzzzz» mandag morgen. Gutten som har vokst opp med bikuber i egen hage kjente igjen lyden umiddelbart og snudde seg. Han stod alene ute på jordet, de andre var 150 meter unna i andre enden med traktoren. En gigantisk svart sky brøt klart mot den blå skyfrie himmelen og kom mot han, instinktivt dukket han ned før han småløp noen få meter ut til den ene siden. Lyden ble sterkere og fronten av skyen var nå på høyde med Anders. Små, men i norsk skala veldig store gresshopper kom flyvende i titusentalls. Følelsen av å ikke ha kontroll over situasjonen traff Anders umiddelbart. Tanken «var det sånn det så ut i bibelhistorien?» kom også frem som en av de første indre tankene. Alle hadde passert nå, Anders var uskadet. Nok en vanlig dag på jobben tenkte Anders og fortsatte plantingen av selleri.

Nye naboer. Nå begynner virkelig gården å fylles, nytt hus på gården fikk i dag beboere. To Australske gutter fra kysten og en ny dansk gutt er de nyeste medlemmene i arbeidsstaben. Nå begynner Anders og Lasse virkelig å få mange under seg på ansenitet listen på gården.

Stortåa til Anders, (han sparket butt) har satt han på sidelinjen av fotballaget på gården. Muligens en langtidsskade, infeksjon er allerede bevist i kjøttsåret som også kunne vært en mini vulkan. (bildet).

Guttene sendte melding til sjefen og spurte om han ville at de skulle jobbe på mandagen. (Fordi alle de andre fast ansatte hadde fri). Anders og Lasse fikk melding tilbake «Yes, if you can». De svarte umiddelbart «we will be there». En times tid senere fikk de svar igjen fra sjefen, «Sweet». Denne siste meldingen fra sjefen utløste et latterbrøl i bilen på vei hjem til gården søndag kveld. At deres sjef som ikke går under katogorien snakkesalig, skulle bruke et ungdomsuttrykk til guttene i denne sammenheng hadde de bare drømt om, men aldri trodd.

Noe som kan forklare sjefens gode humør om dagen kan være at markedet har snudd og man får 16 dollar per eske med kinakål. «Cash is King», må vi si det flere ganger, sier guttene som er direkte påvirket av sjefens gode humør.

Planlegging av avskjedsfest for guttenes danske venn (Broda) er i full gang. Det var med stor sorg og de mottok beskjeden om at backpackeren velger å dra videre på sitt eventyr. Anders og Lasse har også sett på lønningslippen og kartet over kysten. De vil til Sydney snart. Om det lar seg gjøre, det får du vite her på anormallifeisboring.com.

Ordbok:
Broda = A very short Bro
Wzzzzzz wzzzzzz wzzzzzz = Lyden av en sverm

Stay tuned. Text your boss. When sober.

awesome life. anormallifeisboring.com

Nyttårsaften er over for lengst. Det var en god og lang feiring for guttene. 5 forskjellige utsteder ble prøvd ut og Vanity var det klart det beste stedet. Kl. 24.00 hadde tusenvis av mennesker samlet seg på stranden, synet av alle menneskene var langt mer imponerende enn selve fyrverkeriet.

Den siste dagen i året 2011 tok guttene på seg pendressen. De antok at det var helt normalt å gjøre på en festdag som denne. Men nei. Anders og Lasse ankom byen med taxi kl. 17.25 og ser kun surfer shortser, t-skjorter, caps og flip flops. Dette gjelder for alle guttene her i Surfers Paradise kan Anders og Lasse fortelle. Jentene derimot går med lårkorte kjoler og noen er enda mer dristige med miniskjørt som er helt på grensen av hva en far ville tillatt. Men hverken Lasse eller Anders har tenårings døtre så de godtar klesvalgene her i Australia.

«Heey, nice suit» sier en jente til guttene i det de går ut av taxien. Anders og Lasse går videre og hører «you looking sharp guys», «You guys dressed up», kommentarene var mange og de stoppet aldri. I løpet av 10 timer på fest så guttene ingen andre i dress, noen vil kalle det en bommert på dresscode. Det gjør ikke disse guttene. Regel: Aldri unskyld deg for å gå i dress, spesielt ikke på nyttårsaften. «Now, this is a gentleman» sier en passerende gutt til Anders på gata. Ny regel: Når en person av samme kjønn som er heterofil gir deg et kompliment for antrekk, da har man lyktes. (Hvordan kunne Anders vite at denne guttene var heterofil? Jo, det ser man).

Det var kun lov å betale med cash på alle utestedene. Argumentet var at det gikk kjappere. Men, guttene hadde to punkter de ville belyse i etterkant. 1: Alle minibankene i Surfers Paradise var tomme kl. 23.30. Dårlig forberedt bankvesen. Og 2: Hvis nattklubbeierne mener de blonde bartenderne på 20 år med bryster som badeballer og «tramp stamp» på ryggen regner fortere enn en kortautomat leser et kort, ja da er vel det riktig det da.

Første nyttårsdag, på stranden. Ingen prøvehoppere, ingen surrete Arne Scheie som unskylder seg, ingen Karen Marie Ellefsen, ingen blå NRK luer. Men. Blått hav, blå himmel, hvit strand, en meter høye bølger og en dunk med solkrem. Det var det Anders og Lasse gjorde denne dagen. Filosofen Anders undret seg over luftambulansen som patruljerte over dem på stranden hele dagen, hvor mye penger har den Australske regjeringen bevilget til luftambulansen som kan være så operativ?

På vei hjem til Stanthorpe første nyttårsdag ble Lasse vinket inn til en storstilt promillekontroll. «But officer, I haven’t had drinks since last year» sa komikeren Lasse til politiet. Han blåste deretter grønt og fikk beholde blåserøret som suvenir. Guttene har blitt stoppet i 4 promillekontroller på 3 måneder.

Hørt på byen:

Gutt 1: Det er faktisk ikke noe mer usjarmerende enn jenter i «trashy» kjoler som spiser kebab.

Gutt 2: Spesielt hvis de har pondus.

Stay tuned. Enjoy your day.

awesome life. anormallifeisboring.com

Anders kjenner hverken Hans Majestet Kong Harald eller Statsminister Jens Stoltenberg personlig. Men han har hatt nærkontakt med de begge to, men det er igjen en annen historie.

Nyttårstalen blir i år holdt av Anders og på grunn av dårlig tv signaler blir talen skrevet ned og må derfor leses i individuell hastighet, individuelt tonefall og med en individuell begeistring. God fornøyelse.

Kjære landsmenn, kjære alle sammen.

2011 er året hvor diktatorer falt, 2011 er året da Hurtigruta ble nasjonalromantikk og 2011 er året hvor hele Norges befolkning hadde mareritt samme natt.

(kunstpause)

Oslo på sitt beste, vakreste, mest oppsluttsomme og støttende. Det er slik Oslos befolkning stod sammen og støttet de som trengte det mest. Hele landet stod sammen, hele Norge, vi skulle klare det og vi måtte klare det.
Noen hadde lederroller med mer press på seg enn det de andre hadde. Men husk dem rundt dem, de spilte også en svært viktig rolle når det stod på som mest. Presset var enormt, et helt folk ville ha svar, et helt folk visste ikke hvordan det ville gå. Vi var spente og uvitende.
Så kom spørsmålene. Hvem kunne utfordre oss på egen hjemmebane? I Oslo!?

Ski VM 2011 i Oslo. Ja, Oslo er vakkert i vintermånedene og Nordmarka og Holmenkollen inviterte verden til ski VM. Northug og Bjørgen var lederne. Hele Norge støttet dem. Vi og alle medier var i helspenn. Hvem kunne utfordre oss i vår egen hovedstad,i Oslo? Målet var klart, vi skulle bli best på hjemmebane – flest mulig gullmedaljer og stafetten var viktigst. Slå svenskene var nest viktigst. 50 tusen hyllet gullmedaljene under prisutdeligen på Universitetsplassen. Oslos gater var stappet. Selv husker jeg VM-ukene godt, Oslo var i festhumør i to uker. Norge stod sammen og vi ville igjen ha vinter OL til Norge. I seiersrusen lurte vi på hvem andre som kan fylle Oslos gater og lage folkefest som oss.
Blant gullmedaljer og blomstersermonier er det ikke vanskelig å bli selvsentrert som nasjon. Vi hadde vunnet alt. Alt er godt, alt går bra og det går på skinner, vi lever alle tilsynelatende i det landet i verden som ikke har økonomiske problemer, krig eller gale diktatorer.

(kunstpause, her ville kameravinkelen blitt byttet)

Afrika har våknet. Året 2011 våknet mange afrikanske land fra virkeligheten de lever i. De kløyp seg i armen når enkeltmennesker var villig til å sette fyr på seg selv for å få oppmerksomhet. Det var deres tid. Det måtte komme, og det kom. Endring i ledelsen av en hel nasjon. Ingen oppgave for en kaospilot utdannet ved markedshøyskolen. Mange har levd med undertrykkelse og de har hatt et levesett som vi i Norge ville kalt steinalderen. De vil ha demokrati og rettferdighet.

(kunstpause, ny vinkel)

Vi lever i en fredfull del av verden sa en mann til meg mens jeg kuttet kinakål i Australia. Ja det gjør vi virkelig tenkte jeg når jeg så bortover på rekkene av kinakål, ingen av dem kom til å angripe meg. Våre besteforeldre måtte ut i krigen når de var ungdommer, mens her gikk jeg med en bachelorgrad fra Norge i sekken og arbeidet på en salatgård i Australia. Tidene har endret seg og vi nordmenn er i hovedsak priviligert. Enkeltskjebner finnes det over alt. Vi i frihetens land Norge, kan bli flinkere til å ta vare på disse. Det holder ikke bare å hjelpe de svake hver gang tv2-nyhetene belyser en skjebne. Gråting på riksdekkende tv gir gjennomslag i våre hjerter. Det får advokater til å arbeide gratis, bedriftseiere til å rydde plass til en ansatt til og NAV til å innrømme saksbehandlingsfeil.

Nasjonalromantikk, ikke som i perioden Nasjonalromantikken, men som i opplevelsen Hurtigruta minutt for minutt. Vi er godt vandt med NRK suksesser, jeg kan nevne i fleng, men jeg lar være i denne talen. Et kamera i baugen og flere rundt omkring på skipet, ideen var enkel og kopiert fra Bergensbanen minutt for minutt. Norge sitt flagg langs hele kysten, ungdommer i småbåter som risikerte livet med å kjøre langs siden og foran skipet, VG som lager saken «send inn dine bilder», ja Norge var igjen i rus. Nasjonalromantisk rus. Vi elsket det, vi elsket oss selv, vi elsket ideen til NRK. Så godt, så enkelt, Fjordland sitt slagord er kanskje bedre enn de selv er klar over.

(ny kameravinkel, og her har jeg tatt en slurk vann, men det ble klippet bort).

I vårt land er vi bortskjemte på de gode opplevelsene. Ingen ting vondt skjer her. Vi har kanskje en flom i ny og ne, noen stygge trafikkulykker forekommer, påloggingsproblemer på Alltinn.no skjer fortsatt og Senkveld er fortsatt flaggskipet til tv2 på fredagskvelden. Med spøk til side og alvoret fremme i dagslys ble alt så mye klarere. Trygge lille rike Norge ble angrepet med en bombe og en våpendesperado. Norge stod igjen samlet, ikke 50 000 mennesker som når Northug tok gull, men 200 000 mennesker med hver sin rose samlet seg. Oslos gater var fylt med trishet, men samtidig ikke vært vakrere siden Mai-dagene i 1945. Curling-generasjonen som får alt i hendene, var angripet. Norge er et lite land, priviligerte og stolte. Vi er også utrustet med en stor dæsj sunn fornuft. Det viste vi de andre.

Du vet, når en nasjon som oss må stå sammen, så blir det som et middels stort slektstreff i India. Et fredfullt et.

Jeg ønsker alle et godt nytt år!

Mange takk. Tusen takk. Takk for meg.

Stay tuned. Happy New Year!

awesome life. anormallifeisboring.com