Stortåa

«Vi tar en snarvei tvers over, vi sparer tid» sa Anders når han så på GPS’en sin på telefonen. Det viste seg etter x antall timer på vei til Surfers Paradise å være en vakker blunder. Vakker fordi naturen var nydelig, blunder fordi det tok over dobbelt så lang tid som den vanlige veien. (5 timer).

Anders hadde startet dagen med å sparke butt i betong. Han gikk med flip flops og mistet høyre flip flop. Deretter sparket han knallhardt ned i en betongkant og revnet opp høyre stortå. 1 kubikk centimeter av tåen ble liggende igjen mens han haltet videre bort mot huset. Det innvendige vokabularet som ble brukt i hans eget hodet er sensuret her. (#^!?#@»*#*)

De ankom Royal Wood Resort kl. 1100. Anders hadde fortsatt store smerter i tåa og ville helst hatt en ung sykesøster til å sett på skaden. Han helte litt væske på som skal gjøre godt for kjøttsåret før han surret inn tåa med tre plaster.
De koste seg i «pool area» mens de ventet på at rommet deres skulle bli klart. Det er så vanvittig deilig med litt luksus i blant kan guttene bekrefte fra bassengkanten i Surfers Paradise. Og så fortjent også.

Shopping i Surfers Paradise. Det vil si, Lasse shoppet, Anders hang på slep. «Anders, er disse kule?» spør Lasse om noen sko. «Ja» sier Anders på refleks. «Jeg er litt opptatt akkurat nå, ser du ikke hun der borte i hjørnet av butikken?» avslutter Anders.

Fact: De krasjet nesten med bilen foran som bremset opp for en løshund. (dansk sjåfør). Anders skreik.

Fact: Anders overhørte en samtale på dametoalettet som han gjerne skulle vært foruten. Hehe.

Stay tuned. New years coming up. Don’t miss that.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111230-190502.jpg

20111230-190529.jpg

20111230-190516.jpg

20111230-190544.jpg

20111230-190627.jpg

20111230-190816.jpg

Tilbakeblikk

Et kjapt tilbakeblikk fra guttenes tur til Waterfalls på mandagen. Nyt bildene. Nesbuer i fossefall er ikke hverdagskost.

Speilrefleks i ordets rette forstand

Patrick er gal!

Ekspedisjon i vannfallet

Anders stuper, og er redd.

Ben med baklengs salto

Lasse til tre gange 20 i stil. 18,5 og 19 ble strøket.

Stay tuned. Jump.

awesome life. anormallifeisboring.com

30 liter

Tiden er inne. Guttene har jobbet i romjulen og har nå en ny tre dagers ferie. De skal ikke kutte mer kinakål og selleri før neste år, en merkelig følelse. Solen har stekt voldsomt de siste dagene og brunfargen er på plass. Guttene setter kurs mot Surfers Paradise fredag morgen. De har bestemt seg for å dra kl. 05.45 om morgenen, det er nettopp da de andre arbeiderne møter opp for arbeid. De skal gni det inn på en morsom måte at de tar avsted hele weekenden mens de andre må ta kniven fatt for å kutte kinakål.

En to tre timers biltur skal bringe dem ut til kysten. Guttene setter seg akkurat nå i bilen. Historier skal bli skapt.

Fortsettelse følger…

Ps. Guttene kjører sammen med dansken, bilen hans har en 30 liters tank. Det er selvmord i store Australia.

Stay tuned. Go to the coast. Drive safe.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111230-064416.jpg

En venn

Guttenes Ford Falcon ruller ut av garasjen som er bygget av blikkplater. Lasse kjører. De stopper ved naboen, vinduet rulles ned og de spør på engelsk «do you want anything from the supermarket?». Fengselsfuglen som guttene ikke kaller «fengselsfuglen» lenger sitter på trappa og røyker. De bruker navnet hans nå, men det sensureres her på det populære nettstedet anormallifeisboring.com. Han vil ha soya, honning og ris. Anders og Lasse reiser inn til byen som om de skulle vært hans kurer. En time senere overleverer de varene som har kostet 13,01 dollar. Anders har lagt ut med sitt australske bankkort og får tilbake 13 dollar i kronestykker. De ble lagt rett i en plastpose i klesskapet og Anders ser på det som en måte å spare penger på ettersom han aldri betaler med mynt. «Do you guys want some stew?» sier mannen som er på prøveløslatelse. «Yes» sier Anders uten om å konferere med Lasse spontant. «Okey, see you eight thirty» sier mannen.

Hva er «stew»? spør Anders til Lasse. «Det er ikke noe hurra mat akkurat» svarer Lasse. «Hva gjør vi hvis ikke liker det?» fortsetter Anders. «Da later vi som vi liker det, spyr og lager nudler når vi kommer hjem» forklarte Lasse. En dramatisk plan tenkte Anders, men den var sannsynligvis den beste.

De kom inn i det lille huset og middagen hadde vært klar i en halv time allerede. De spiste god mat og måtte ofte klype seg i armen over at de satt og spiste middag alene med en mann som nettopp hadde sluppet ut fra «maximum security» blokka. 16 timer alene på cella hver dag, han fortalte at det var kjedelig å sitte i fengsel. Han ble interessert når Anders sa han var jeger. (Anders har nok en del brødre som stusser litt på den uttalelsen, men sannheten er at han har både hagle og jegerprøven). Mannen ble umiddelbart interessert i hvilke merker Anders sine jaktvåpen var av. «I like the pistols from Beretta» sa han, og igjen fikk guttene en påminnelse om at denne mannen hadde nok en fortid som guttene bare har sett på film. Når mannen forteller historier til guttene er det med kroppsbevegelser. Han kaster opp hendene i perfekt avtrekksposisjon når han foreteller om pistoler og hagler, han foretrekker hagler fordi han er god på instinkt. Guttene skjelver litt i buksene, men forholder seg tilsynelatende rolig under middagen.

Middagen avsluttes og guttene lurer på om de er de yngte fengselsvennene som er uregistrert noen gang. Det er spennende, godt og en ny følelse guttene har. Denne mannen vil de ikke bli uvenner med.

Så til noen bilder guttene tok hos den eldste generasjonen på gården. Hun er insektsamler av rang og har utallige i sin samling. Hun har til og med fått et insekt i Australia oppkalt etter seg pga sin høye posisjon. Imponerende.

Stay tuned. Bli en fengselsvenn. Søk bort fra A4.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111228-190403.jpg

20111228-190342.jpg

20111228-191315.jpg

Waterfalls

Guttene våknet 0900 andre juledag. Ingen hodepine og ingen anger. Første juledag ble av den rolige typen, kanskje greit etter en juleaften som minnet mer om et sent julebord for enslige enn hva en «normal» juleaften vil tilby. Strålende sol, 31 grader og dagens utflukt går til «waterfalls». Guttene noterer seg at det er storm hjemme i Norge, men det får de ikke gjort noe med uansett. Men de håper alle har det trygt og godt.

Første juledag er jo dagen da alle unge mennesker i de respektive lokalsamfunn møtes og prater med gamle bekjente. Guttene nøyde seg med en lokal jente som gjest og et stort bål på denne dagen. De satt utendørs og nippet til sin rum, det australske rumvaremerket Bundaberg. Stjerneklart og passe varmt, det var en helt annereledes 1. juledag.

2. juledag. Lasse kjørte bilen, Anders tok hånd om 2 iskalde øl. Danskene har en regel, klokken må ha passert elleve før man kan drikke en øl. Den regelen synes guttene er god og klokken var 11.30 når Anders ville nedkjøle sin egen strupe. De var en del av en konvoi på 3 biler på vei til Waterfalls. Heldigvis var ikke franske jagerfly i luften så de kom alle frem til destinasjonen.

Stuping, hopping og backflips, noen var mer modige enn andre. Vannet var varmt og sola stekte. Et tegn på at det går en del solkrem får man når en i følget drar opp 3-literen med solkrem faktor 30+ fra sekken.

Guttene avsluttet svømmingen, badingen eller hoppingen om du vil kl. 1500. De har blitt invitert på grilling og tennis hos sjefen sjøl kl. 1700. Det viser seg at å gå i kirken med vertsfamilien har gitt guttene umiddelbar avkastning på velferdstilbudet på gården. Grillkvelden skal nytes, i morgen er juleferien over. Neste jul blir kanskje hvit.

Ps. Å klatre i et fossefall er ikke så enkelt. Den danske backpacker var heldig når han først gled og falt.

Stay tuned. Stay on your feet.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111226-152922.jpg

20111226-153034.jpg

20111226-153058.jpg

20111226-153010.jpg

Puppy fat

Denne julen er allerede historisk for Anders og Lasse. Aldri har de vært med på mer galskap, hatt det så gøy med ukjente folk og aldri før har de forstått de enslige bedre. To danske piger hadde stått ved grytene hele lørdagen og det var and, kanin og gris på menyen. Poteter i alle slags former og selvfølgelig salat. Lasse og Anders tok noen telefoner hjem til Norge før middagen ble servert. Anders og Lasse tok på dressene og gikk over til vertsfamiliens hus. ”Woow, did you guys dress up just for dinner?” sa sjefen sjøl mens han lo. Tydeligvis ikke veldig mange som pynter seg her på gården tenkte Anders når han så klærne vertsfamilien hadde tatt på seg. En gammel fotballdrakt og shorts burde ikke være et alternativ engang på juleaften, men det var nettopp dette vertsfamilien hadde på seg. Etter å ha overbrakt en bedre flaske vin og noen tennisballer gikk guttene tilbake til eget hus. ”Jeg er så glad jeg er på riktig side når det kommer til det å kle se” sier Lasse, Anders samtykket taust.

Guttenes gård

Anders og Lasse har en ny nabo på gården. Han er 37 år og er australsk, men han har italienske aner. Han er prøveløslatt fra fengsel og har tilbrakt de siste 10 årene bak murene. Guttene gikk forbi huset hans på gården og så han satt der alene. Guttenes samvittighet og medmenneskelighet kom plutselig frem. Etter en kort konferanse med de danske kokkene ble det bestemt at fengselsfuglen skulle inviteres på middag. Ingen burde sitte helt alene på juleaften var alle enige om. ”This is the best meal I have had in ten years” sa fengselsfuglen. Den setningen var en skikkelig vekker for alle rundt bordet. Maten var veldig god, veldig god, men guttene har opptil flere ganger de siste 10 årene spist bedre mat. Det ble et måltid til ettertanke, det ble en kveld som ikke lignet norsk tradisjonell jul.

Noen kjenner kanskje igjen situasjonen ”du-har-en-historie-som-er-et-sensetivt-tema, vi-vet-ikke-helt-hvordan-vi-skal-forholde-oss”. Det var slik situasjonen var rundt middagsbordet. Men, når det er sagt så kan guttene rapportere om en særdeles hyggelig juleaften. Ikke i guttenes villeste fantasi hadde de noen gang trodd de skulle hygge seg så mye med et så blandet personell. 2 norske gutter, 3 dansker, en halvt japansk og amerikansk mann og en på prøveløslatelse.

Gaver og glade gutter

Kirken. Anders tok initiativet til å dra i kirken og de dro sammen med vertsfamilien. Det var en katolsk kirke som var noe annerledes enn hva man er vant til hjemme i Norge. Alle knelte når de gikk inn og de ”korset” seg hele tiden. Guttene prøvde å henge med på de fleste bevegelsene. ”Er det toalett i kirken” spurte Lasse, Anders svarte ”du får sjekke” og la samtidig til at det var tid for å slå av mobiltelefonen. A(v)me´n. I Norge er det ofte rør under kirkebenkene som skal varme nordmenn om vinteren. Hvem har vel ikke hatt en unge som har brent seg på et slikt rør eller smeltet deler av sålen på de nykjøpte penskoene. I St. Joseph Church hadde de en anretning som guttene ikke har sett før. I stedet for varmerør hadde de en slags planke som man kunne vippe ned og bruke som underlag når man knelte. Planken var polstret på den ene siden for å gjøre den mer komfortabel. ”Dette er Jesu legeme” sa mannen i hvit kjortel når guttene fikk hver sin tørre kjeks som smakte absolutt ingen ting. Hele kirken drakk også fra samme beger, når Anders oppdaget dette var det uansett for sent å snu, det var for langt å gå tilbake til benken hvor han satt uten at det ville sett merkelig ut.

Suits are cool. Exhibit A!

Etter kirken ble guttene invitert på kaffe hjemme hos sjefen sjøl. ”Puppy fat (valpefett), you had a bit of that when you arrived the farm in September. You look much better now”. Denne setningen fra vertsfamiliens øverste hode fikk Anders til å bryte ut i høylytt latter. Setningen var myntet mot Lasse sin kropp. Vertsfaren til guttene liker å si ting rett ut og han gjør det uten anger. Lasse har ikke veid seg siden han forlot Norge, men man kan se forskjell etter 3 måneder med hardt arbeid. ”I just got the license to carrie these” sier Lasse når han spenner bicepsene og peker på den ene.

Ps. Anders ble fascinert over hvor mye historie fengselsfuglen kunne. At man har sittet i fengsel gjør deg ikke automatisk dum.

Ps. Hva fengselsfuglene har gjort av lovbrudd blir mellom guttene og han. Thats make them bros, and not chicks.

Fact: Vil man kjøpe gården guttene jobber på må du ut med ca. 36 norske millioner. Altså ikke en kjempestor gård på en australsk skala, men ikke en superliten heller.

Nesten alt er avslørt

Stay tuned. Everybody deserve a second chance.

awesome life. anormallifeisboring.com

Christmas

Last Christmas I gave you my heart. Jule CD’n spilles om og om igjen. At det virkelig er juleaften nå er uvirkelig. Guttene har nettopp vært ute å badet, de trengte en dukkert etter gårsdagens feiring. 3 måneders jubileum, Anders og Lasse har arbeidet på gården nå i tre måneder. De har gått steg for steg på rangstigen og er nå på et nivå som gir dem ansvar for annet personell. Det er opp til dem. At Anders skulle starte gårsdagen kl. 05.15 (lille julaften) med å holde hendene under rennende glovarmt vann ville han ikke trodd noen måneder tilbake. Fingrene måtte varmes opp og rettes ut, kinakål kuttingen har satt sine spor. Han har ikke leddgikt, det bare føles sånn.

25 grader. Små hvite skyer, blå himmel og grønne kinakål over alt. Det er jul. I år blir julen ikke hvit, men grønn. Det kribler i magene til Anders og Lasse. Ikke fordi tre nøtter til askepott ruller over skjermen og ikke fordi juletreet er pyntet, men fordi de skal i dag igjen bruke sine dresser. Christmas Suit up! Rett fra renseriet, med press i buksene som er gardist.

På guttenes hjemsted Årnes, stedet som er så trivelig at fler og fler flytter dit, der er det normalt å gå på fest første Juledag. Her i Stanthorpe kan guttene fortelle at det er normalt å gå ut på selveste julaften. Guttene er såpass konservative, old school og tradisjonelle at de velger å takke nei til den festligheten. Dessuten fungerer 2 norske blonde gutter i dress som gigantiske skyteskive for de lokale guttene. De vil ikke utsette seg selv for eventuelle juledesperadoer av den kortenkte typen.

Anders og Lasse ønsker familie og venner god jul!

De går nå til bords.

Monolog:
Lasse: «Jeg er så glad i å feste!»

Fact: En ekte mann må kunne to ting, knyte slips og rygge med henger.

Stay tuned. Merry Christmas. Santa loves you.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111224-182458.jpg

Cola

Gårsdagens bedriftsfotballkamp ble en trist, vond og en flau opplevelse. Harslett farm som guttene representerer lå tidlig under 1-0, men kom tilbake etter et Barcelona angrep, den danske backpackeren kunne trille ballen i åpent mål etter småspill inne i 16-meteren. 1-1. Deretter styrte spillerne fra grønnsaksgården det meste av spillet, men fikk ikke uttelling på sjansene. 3-3 var stillingen da de misser på den avgjørende sjansen, motstanderne fikk ballen og scoret minuttet etter. 3-4 tap, bittert, trist og vondt. Fotball er urettferdig iblant føler laget fra bondelandet i Australia. Trøsten er som alltid 1 iskald øl på stadion sammen med sjefen på gården.

Torsdag aften ble brukt til panikkjulehandling i den nedslitte og gamle byen Stanthorpe. Lasse og Anders kjørte inn rett etter arbeidet, middagen tok de i bilen, en pose chips og to cola. 50 prosent av butikkene var stengt, dette gjorde valgmulighetene like store som rød-grønn helsepolitikk. De endte opp med noen symbolske gaver til de nærmeste på gården. Guttene brukte kanskje mest tid på å finne nye capser til seg selv. Anders hadde nemlig lånt Lasse sin Billabong caps forrige helg. Han hadde også valgt å ta den på seg når de gikk ut på byen. Det var ikke lurt. Etter at x antall jenter hadde prøvd å lure capsen av Anders sitt hode var det til slutt en som lyktes og capsen og jenta ble borte i sommernatten. «Skitt au» tenkte guttene som var glad det ikke var buksene som ble tatt.

Både Anders og Lasse blir mer og mer forkjølet for hver dag som går. Surfingen på søndag med fire timer i vannet må nok ta deler av skylden. De hilser begge hjem til sine respektive fastleger, «det går nok over skal du se».

Dialoger i julestria:

Lasse: «Du drikker cola til frokost!?»
Anders: «Ja, men bare fordi vi ikke har melk. Jeg drikker ikke vann til frokost, men jeg må slutte å drikke cola ja».
Lasse: «Ja, men du slutter ikke på lillejuleaften.»

Lasse: «Vi må finne ut hvilken kirke vi skal gå i på første juledag, jeg har ikke peiling».
Anders: «Ikke den baptistkirken hvertfall».

Guttene har nettopp kjøpt nisseluer:
Lasse: «Min er ødelagt allerede».
Anders: «Det er fordi du tredde den ned på huet ditt som en jævla badehette».
Lasse: «Har du nål og tråd kan jeg fikse den sjæl».
Anders tenker: (fikse sjæl??)

Lasse: «Hvordan kan en så stor video-utleie-sjappe gå rundt i denne lille byen?»
Lokal jente og kollega: «Det er nok fordi Stanthorpe ligger ti år bak i tid fra alle andre steder».
Anders tenker: (så godt svar, videoleie var jo stort på slutten av nittitallet).

Stay tuned. Stay shopping. Buy something for yourself.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111223-134941.jpg

20111223-135046.jpg

20111223-135234.jpg

20111223-135154.jpg

Maskiner

«Mad monday, mad Tuesday, mad Wednesday» sa sjefen på mandagen. Og han fikk rett. Anders og Lasse har kuttet og pakket selleri i et vanvittig tempo i tre dager til ende. Hvorfor tenker man kanskje? Jo fordi det er julestri og da velger sjefene å være tilstede under hvert ledd i prosessen. Dette gir en økning i effektiviteten på ca. 100 prosent fra en vanlig hverdag. Men det er ikke fysisk mulig å holde samme tempo uke etter uke som guttene har gjort denne uken. Hendene har blemmer, rygger er ødelagt og føttene har gnagsår. Tirsdag ble den hardeste til nå for Anders sitt kinakål crew. 11 520 kinakåler ble kuttet, 22,5 kinakåler i minuttet. De følte seg som maskiner, ikke mennesker. 33 grader og solsteik gjorde dagen uforglemmelig. Lasse sitt selleri crew hadde også et resultat langt over snittet og sjefene burde kanskje tenke på å være litt mer tilstede i hverdagen ellers.

Man tenker kanskje, hvor er arbeidsmoralen sånn ellers i hverdagen til de norske guttene? Den er absolutt tilstede, de er respekterte arbeidere blant de andre fast ansatte. Og siden de ikke befinner seg i jantenorge lenger så sier de «vi er helt klart blant topp fem her».

Guttene har sagt de er villig til å jobbe på lillejuleaften selv om de egentlig har fri. Om det er pengene de trenger eller om det er bare den surealistiske følelsen av å kutte kinakål på lille julaften som får dem til å arbeide er uvist.

Tips: Hvis du er sjef i en bedrift, vær tilstedet på gulvet og bedriften vil bli mer effektiv. Det ligger i menneskets natur å senke skuldrene når autoriteter er borte.

Stay tuned. Stay hard worker.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111221-194404.jpg

Gutter

De som er gutter vet dette fra før, men kan godt lese videre fordet. Man kan kalle det en slags påminnelse eller bare en bekreftelse på at man er gutt hvis man nikker med mens man leser. Og for enkelte kan det være greit å få nettopp det i blant. Eller, for jenter kan det være godt å få vite litt hvordan gutter er.

Gutter er ikke som jenter. Gutter er rasjonelle, tilpasningsdyktige, optimistiske og primitive. De bryr seg ikke om absolutt alt, men utviser engasjement når de selv tror det er nødvendig, når de selv skjønner at det kreves. Når de selv skjønner at det virkelig kreves. Gutter ser ikke skapdøren som står åpen, middagsmenyen som er lik hver uke eller varene som må kjøpes inn til jul. Gutter tar ting på sparket, gutter utsetter ting som det må funderes over, gutter tar ting når de må ta dem.

Gutter har en overlevelse terskel som er lav. De trenger ikke så mye, «det ække så nøye», «jeg vet ikke, samma for meg», «kanskje det, hvis du vil så», «når skal du a? blir sikkert med hvis du vil». Setningene er gutte-setninger, de brukes hver dag, gutter tenker ikke over det. Gutter går på do fordi de må på do, slik av gutter skapt. De tilbringer minst mulig tid på offentlige toaletter nettopp fordi det er brukt av andre gutter («det ække så nøye om jeg treffer»).

Gutter spiser mat fordi de trenger mat, kroppen sier «jeg vil ha mat». Skapet åpnes, hva finnes her? Hva er godt og enkelt? Gutter finner frem mat og spiser den, gjerne stående. En jente kan si «hva skal vi ha til middag?» og en gutt kan svare «jeg vet ikke, samma for meg». En gutt mener ikke at det er det samme for han, han mener, «du kan velge – jeg spiser alt». En gutt holder hjerneaktiviteten på et minimumsnivå, ingen fare for overoppheting.

Livet med gutter er det gode, enkle og bekymring frie liv. Tiden løser det meste for gutter. Gutter er gutter.

Stay tuned. Be yourself. Boy or girl.

awesome life. anormallifeisboring.com

20111220-200414.jpg