normal life is boring

Tirsdag. Anders er utslitt. Samtalen forrige natt ble lang, men når man møter en venn av familen til Eddie Murphy (Hollywood stjerne) da tar man seg tid. Lasse og Casper vil ut på «hanging rock» og dermed også risikere livet i Anders sine øyne. Stedet er ikke anbefalt, men mange drar dit fordi man kan få utrolige bilder. «Jeg redder dere ikke hvis dere driter dere ut» sier Anders. «Jeg tror ikke det et mye å redde hvis vi faller» svarer Lasse. «Jeg ringer ikke foreldrene deres hvertfall» avslutter Anders som håper forslaget om å dra ut på klippen blir nedstemt. Og det ble det grunnet dårlig vei.

De tre muskuterer forlater Blue Mountains, to dager med mye gåing og dårlig mat. Anders kan som kjent overleve på svært lite mat og når Lasse henger seg på den samme dietten blir han sjokkert. Tirsdag spiste de 1 boks med spaghetti og tomatsaus (420 g) hver. De tok noen øl sammen med andre backpackere samme kveld og magen til Lasse begynte å bli sulten. «Skal vi gå å spise Anders?» spør Lasse ved nitiden. «Jeg er ikke så sulten, dessuten er det frokost når vi står opp uansett» svarer Anders og tar en slurk øl. Lasse sitt ansikt får et utrykk som kunne ligne en hund som var lei seg og sulten, han rister på hodet.

«Stopp her» sier Anders, han ser Subway skiltet og kan lukte lukten fra bilen. «Jeg må ha en baguette» sier Anders. «Takk Gud!» sier Lasse og spretter ut av bilen. Første ordentlige måltidet på to døgn. De må ha drivstoff både for bilen og kroppen når de setter kurs mot Sydney sentrum.

Fact. De har brukt 3 tanker med drivstoff på reisen til Sydney. Det var kun en fact, ikke særlig fun.

Ps. Check out the pictures from Blue Mountains National Park.

Blue Mountains National Park. Guttenes lekegrind for 2 døgn.

To Bros og "Three Sisters" i bakgrunnen.

Høydeskrekk er for sofasittere.

Dansk Fjellape ("den som ler sist ler best" - den var til danske sportsjournalister).

Bare blå himmel som stopper bildet fra å havne i en reisekatalog.

Den hvite andungen blant sine asiatiske brødre.

Lasse er alltid korrekt antrukket når det kommer til fjelltur.

Lasse og et 100 meter høyt fossefall.

Hvor er sjampoen?

Den ene større enn den andre. Vikinger.

Lasse har sjampoen.

Ps. Du burde kanskje vært 18 år for å se noen av bildene. For sent nå uansett. Scroll gjerne opp igjen. Gratis.

Stay tuned. Go to Sydney.

awesome life. anormallifeisboring.com

Søndag. Kl. er 22.29 og det er 380 km igjen til Sydney. Bekkmørkt, varmt og klamt. Lasse vrir bilen ut på veiskulderen og stopper. Han prøver å vrenge av seg t-skjorten mens han sitter i førersetet. Det er ikke lett når man er klam, han ble sittende fast med skjorten over magesekken mens hodet ikke lenger var synlig. Et syn for enhver med interesse for kropp, bevegelighet og lommert vær.

Lasse har kjørt en stund nå. Det er mørkt og det regner fremdeles. De har stilt klokken en time frem siden de for lengst har passert grensen mellom Queensland og New South Wales. Hvorfor de har forskjellig tidssoner når de ligger rett under hverandre på kartet er det nok bare noen gamle Briter som kan forklare. Dansken Casper som er 198 cm på strømpelesten ligger som slakt i baksetet, han er ikke død, han sover. Anders burde også sove for å kunne ta over rattet etterhvert. Men han blir sittende å taste på mobilen sin.

De sneier ytterkanten av Sydney når klokken er 03:18. De har lagt bak seg 1000 km siden klokken 12:30. Det blir snart lyst, men guttene vil komme seg til Blue Mountains før neste dag starter. De skal ha et døgn i «villmarken» før de skal tilbake til Sydney sentrum og mer komfort enn det bilsetene kan tilby.

Anders og Lasse sov i bilen når de ankom Blue Mountains, Casper tok soveposen under armen og la seg under åpen himmel. De norske guttene ble litt sjokkerte over valget, men blandet seg ikke inn i avgjørelsen. De fikk bedre plass. Danskenes svar på Lars Monsen tenkte de og lente setene maksimalt tilbake. Han hadde tydeligvis ingen grenser.

De tre er forskjellig skrudd sammen. Anders og Lasse kjører seg gjerne vill en god stund før de ber om hjelp. Dansken derimot spretter ut av bilen og spør noen tyske jenter før problemet har oppstått.»De var ganske sjenerte og sa vi kunne ta opp til venstre» sier Casper etter samtalen i den gamle folkevogna. Guttene overprøvet tipset og tok mot høyre istedet. Det ble starten på en lang dag i fjellet, Blue Mountains.

Hvor gammel er linjalen undrer Anders. Eldre enn grensene i Australia hvertfall.

Stay tuned. Boys vs. Mountains coming up.

awesome life. anormallifeisboring.com

It’s raining man. Det var det det gjorde når guttene hadde forlatt Byron Bay etter dagens lunsj. Lasse valgte en baguett fra Subway, Anders en hermetikk boks med spaghetti og tomatsaus mens Casper kjøpte et helt brød og en boks med peanut butter. Etappe nummer to for dagen stod for tur. De hadde nettopp stått på den ytterste klippen i Byron Bay, Australias østligste punkt. Casper forsøkte seg på et nakenstunt, men ble tatt rimelig på senga når et kjærestepar kom gående opp den bratte trappen til klippen. Anders hadde på avstand forsøkt alt han kunne å advare Lasse (fotograf) og Casper (modell), men til ingen nytte. Dermed ble Casper tatt med buksa nede bokstavelig talt og pinligheten spredde seg rundt enormt fort. På dette tidspunktet latet Anders som han var på tur alene og holdt seg et godt stykke bak de skandinaviske guttene.

Bilturen til Sydney er lang. Mørket falt på og det lå uvær i luften. Guttenes bil er en fighter, men vindusviskerne og lufteanlegget er skralle. Det er en dårlig kombinasjon når det er varmt og dugg blir dannet på innsden av bilen mens det regner ti-liters bøtter per kvadratcentimeter på utsiden. Sikten var noe som 2-3 meter på motorveien. Plutselig stod det en politimann i veien og pekte dem over i venstre felt. Et stort oppmøte av politibiler og ambulanser var et tydelig signal om en bilulykke som ikke så veldig pen ut. Om det gikk bra eller ikke for de involverte vet ikke guttene, men de håper.

Dramatikk. Anders åpnet bagsjerommet og der trillet det ut en rødvin. Flaks som han har, så stod han barbeint og fikk de fineste pressede druer sildrende over tærne. (Det skjedde på Brisbane International Airport og han hadde ca. 50 tilskuere).

Stay tuned. These boys are on a BROtrip.

awesome life. anormallifeisboring.com

«Jeg tror det er første gang siden jeg var 14 år at jeg drikker Redbull uten at jeg drikker alkohol» sier Lasse som må holde seg våken mens han kjører. Guttene har kjørt rett etter jobb for å rekke utelivet i Brisbane samme kveld.

Anders orienterer deltakerne på turen om bilens regler: «Speeding tickets, you pay them yourself. Parking tickets, we split them. And if you crash, hope everybody is okey». Alle samtykket.

Anders og Lasse tilbringer weekenden i et sommerlig gammelt hus 10 minutter nord for Brisbane sentrum. Huset kunne lett vært et av husene i tv-serien Home and Away, store soverom på alle kanter med en stue i midten av huset. De takker ei lokal jente for gjestfriheten.

Stradbroke Island er en stor øy litt nord for Brisbane. Etter en times tid i bil der valget falt på dansk sjåfør og norsk GPS navigatør nådde de frem til ferjekaia. Anders og Lasse har ikke reist med ferje på en god stund så det var litt spennende kan de fortelle. På selve øya var det bølger, stor hamburger og titting på lekre kropper som gjaldt. Anders dro serviett trikset på servitøren og gjorde dermed dagen hennes. «Tenk over det, gi random folk et kompliment en gang imellom. De vil bli glade» sier Anders til Lasse og deres nye student. Guttenes nye følgesvenn er fra Danmark og heter Casper og er guttenes sjefs fetter. Litt innviklet, og kanskje det blir litt vanskelig å skille privat oppførsel og jobb oppførsel for Anders og Lasse. Men, Casper er såpass laidback at dette går bra.

Fact: Anders og Lasse har nå bodd 4 måneder i Astralia. Skål.

Ps. Savnet av Norge blir forsvinnende lite når det nærmer seg minus 20 hjemme og havet i Australia har en temperatur på 22 grader.

Stay tuned. Catch a wave.

awesome life. anormallifeisboring.com

Da var det gjort. Siste arbeidsdag er over før første ordentlige ferie for Anders og Lasse. Hele ni dager skal de ha fri fra gårdsarbeid, et liv som absolutt er spennende og morsomt, men også et liv som kan bikke over til primitivt og noe hardt til tider. De ble født som velferdsbarn i Norge, de vant i verdens lotteri og de har hatt behagelige jobber frem til nå hjemme i Norge. Det er derfor de virkelig skal senke skuldrene, løse opp musklene og restituere hver celle i kroppen. «Denne ferien er så fortjent» sier Anders som kan se tilbake på 4 måneder med arbeid kun avbrutt av en oval weekend (også kalt jul). Det er tid for å se kysten, det er tid for å besøke storbyer og mindre byer. Det er tid for å gi deres urbane gener fritt spillerom.

Et tilbakeblikk på torsdagens arbeidssdag, arbeidsdagen som ble preget av variasjon og latter. En hel bønsj (hva sier språkrådet til den fonetiske skrivemåten?) mennesker skulle legge ut mobile vannslanger på et nytt felt dyrket mark. Den gamle legenden Paul som er kjent for sitt imponerende (?) språk var i sitt ess når han skulle dirigere 8 surrehuer til å flytte 70 meter lange vannslanger. De tok nøyaktig 2 sekunder før banningen var i gang. Han ble oppgitt når mennesker ikke klarer å samarbeide og spesielt når enkeltindivider står med lua i hånda og ikke vil bli møkkete på hendene. (Vannslangene som skulle flyttes var begravd i dritt og møkk). Paul hadde et arsenal av ord og gestikulerte mens svetten haglet. Anders som var nærmest Paul ved det første utruddet fikk et latterutbrudd som satte han ute av stand til å løfte vannslangen og utføre jobben. Paul så at Anders syntes dette hadde en utrolig underholdningsverdi, og fyrte dermed på med flere gloser om hvor udugelige de andre som jobbet lengre nede på slangen var. En ordbok med Pauls gloser ville fått både Bibelen og Det Store Norske leksikon til å se ut som ei blekke på 23 sider.

Ps. Anders har mange navn på gården: Anders, Annars, Andy, Andrew, Angus(!) og Enders. Lasse har i hovedsak to, Lassie og Lassa.

Avreise fra Harslett Farm, akkurat nå lokal tid (16:38).

Anders skal prøve å tweete seg ned hele kysten fra Brisbane til Sydney. Follow @Ibsensdad on Twitter.

Bildene: Anders får opplæring av en lokal gutt på trucken.

Stay tuned. Give your kid a real name.

awesome life. anormallifeisboring.com

De har vært avkuttet fra sivilasjon en snau uke. Bilen ville ikke mer og stoppet utenfor byens supermarked forrige onsdag. Lokale bekjente ble igjen redningen for norske gutter som hverken er medlem av Australias «Viking» veiredning eller vet noe om bilens mekanismer.

Heldigvis jobber guttene på en gård der de har to mekanikere ansatt på heltid. De er proffe. Og de er rimelige. 20 dollar (120NOK) timen skulle de ha får å få deres Ford Falcon ut på veien igjen. Anders som aldri har eid en bil før (han er 24 år) fikk sin første regning for service på bilen. Noen hundre dollar senere og dager, hadde Lasse og Anders deres egen bil tilbake i topp stand. Helt ok timing at dette skjedde en uke før Sydney og ikke i Sydney tenker guttene som fastholder på Anders sitt sitat «born lucky».

Ps. En ufaglært sekstenåring hadde ikke sett på bilen deres for 120 kroner timen en gang i Norge.

Bedriftsfotballkampen på onsdag ble en stor seier. 2-1. Anders slo tunell på en motstander og motstanderen visste ikke helt hvor han var på vei. Anders ropte: «Can you please bring me something?». Det smalt tilbake fra den illsinte ilderen «I can plant my fist in your face». Da skjønte Anders at ordleken var over og løp videre.

Funfact:
Fredagens middag på restaurant endte med full omgangssyke for to av deltakerne. En fyr og en annen fyr (guttenes sjef, hehe) måtte kaste inn håndkle når det kom til arbeid. Anders er etterpåklok og har følgende konklusjon. «Alle spiste det samme, på det samme stedet og til samme tid. Men kun to ble syke. Og det rare er at det var de samme to som ikke ble med ut på byen i etterkant av måltidet som ble syke. Alkohol er kanskje ikke bra for deg, men på fredag var det redningen folkens. Rest my case».

Stay tuned. Believe in you car.

awesome life. anormallifeisboring.com

Følelsen av å ha overskudd etter en weekend er alltid en nydelig, men dog en sjelden følelse for unge mennesker. Etter weekenden 13. – 15. januar 2012 var det nettopp den følelsen Anders og Lasse hadde. Festlighet på fredag ble etterfulgt av en rolig tv kveld inne i sentrum på lørdag. Guttene hadde både mobilsignal og internett tilgang i hele 24 timer i strekk. De sugde til seg alt av nyheter, sladder og meldinger de kom over. Det er som en ro senker seg over guttene når de taster iherdig på sine telefoner.

Sydney, om bilen fungerer innen fredag så setter de kursen mot Brisbane og deretter Sydney. De er tre i følget, en presentasjon av reisefølget vil komme nærmere avreise. De skal alle ta med en perso nlig gjenstand som de mener vil komme godt med på turen.

Det henger en uvisshet over guttene. De bor i det livsfarlige landet Australia og blir advart mot kengeruer på veien, slanger på gården og edderkopper i huset. Men foreløpig har det gått bemerkelsesverdig greit. De har hatt mye kontakt med alle tre skapningene, men alle til nå under kontrollerte former. Det Anders og Lasse ikke vet er, når skal de virkelg få kjenne noen av disse unorske skapningene på kroppen? Forhåpentligvis aldri, men mest sannsynlig en gang. Forrige helg så Anders to skorpioner, men gikk pent utenfor begge to. Det største problemet guttene har per dags dato er faktisk fluer. Ordinære fluer som man også finner i den norske faunaen. «Det er vanlig å svelge 2-3 fluer i uka her» sier guttene, nesten nok mat hvis de hadde vært anorektiske. Antallet fluer i lufta er utrolig og «det må da bare være Afrika som kan være i nærheten av et slik antall fluer» undrer Anders.

Stay tuned. Go to bed early. Once a month.

awesome life. anormallifeisboring.com

Guttene leser på Raumnes.no at Dragsjøhytta var overbefolket torsdag kveld og at 10-15 folk måtte snu i døra. «Gøy med lokalnytt når man bor i Australia» forteller Anders og Lasse.

Fredag kveld var en ny minnerik festlighet. Middag på byens beste restaurant, de var 11 til bords og man kunne medbringe egen alkohol. Rimelig rart for de norske guttene å komme bærende på en flaske vin hver inn i restauranten. Flaskene kjøpte de på «drive-in» vinmonopolet tidligere samme kveld. Grunnen til at restauranten tillater gjestene å medbringe eget drikke er fordi en alkohollisens koster så mye at de ikke tar seg råd til det. Men, Anders og Lasse måtte betale en «drink service» avgift på 24 norske kroner for å benytte seg av ordningen «BYO». Småpenger.

Et av høydepunktene: Sjefen til Anders og Lasse strekker seg over bordet og spiser fra Lasse sin tallerken. Kaken var for fristende. Guttene kommer nærmere og nærmere inn på den personlige siden til deres sjef.

Fredag den 13. gikk forbi uten større uhell enn at bilen deres ikke vil starte lenger. Det skaper jo enkelte problemer når det kommer til sosialt liv og for eksempel innkjøp. Kryss fingrene for guttenes bil, mekanikeren på gården skal se på bilen på mandag. Kun en uke før Anders og Lasse har tenkt å bruke samme bil til Sydney (avstand: Oslo-Bergen og litt lengre).

Stay tuned. Bring Your Own.

awesome life. anormallifeisboring.com

Så var det over. Vennskapet vil nok forsette, men ikke i den hverdagslige tonen som de har hatt til nå. Den ene drar og de to andre blir igjen på gården. Aldri hadde de trodd at de skulle møte en gutt som de kom såpass godt over snittet godt overens med. Den lille danske gutten drar videre på sin rundtur i Australia etter snaue to måneder på gården. Han rekker Anders og Lasse til skuldrene, smiler stort sett hele tiden med mindre han sover og er dansk mester i Judo(!).

Anders og Lasse åpnet sine armer for den danske gutten etter en ukes tid på gården. De så potensialet i en kommende Bro. Han lærte oppsiktsvekkende fort og tilføyde også nye elementer innenfor kodeksen som følger en Bro. De tre har kommunisert utelukkende på engelsk under hele perioden, Lasse sine dansk kunnskaper og den danske guttens norsk kunnskaper er årsaken til at de alle har knotet på engelsk. Noen danske ord har de jo lært av han, og man kan jo tenke seg selv hvilken kategori de ordene tilhører. Dansken har lært de samme ordene på norsk.

Høydepunkter er det mange av. Og alle vil aldri bli publisert uansett på et offentlig moderne tidsskrift som dette nettstedet faktisk er. Turen til Byron Bay, weekendene på gården med fester, tennis og generell avslappelse. De varme arbeidsdagene de løftet flere tonn kinakål sammen. De har sammen kuttet titusenvis av kinakål, slik blir man godt kjent på en grønnsaksgård.

«Takk for nå, vi ses igjen» skriver Anders og Lasse i en felles pressemelding.

Ps. En veldig, veldig lav Bro blir kalt Broda (gammel Star Wars referanse). Den danske gutten er nå en ekte Broda. De skal alle sammen møtes igjen, men hvor og når, det vet ingen.

Stay tuned. Find your Broda. But you have to look carefully, because he is a small one.

awesome life. anormallifeisboring.co