Så var weekenden over. En weekend som nok en gang vil bli lest med uthevet skrift i historiebøkene. Bilkjøp på fredag og Stanthorpe Horse Race på lørdag. På grunn av et forferdelig tordenvær så utsatte guttene avreise til arrangementet som naturlig nok foregår utendørs. Utsettelsen ble noe lengre enn planlagt og når guttene ankom så ble de møtt av en jevn strøm mennesker på vei ut av området. ”The race is over boys” sa en tilfeldig mann til Anders og Lasse. De svarte ikke, bare gikk bestemt videre. De kunne tydelig se at det fortsatt var liv i ølteltene lenger borte. Akkurat som det var selv hesteracet som hadde fått dem ut hit i utgangspunktet.
Det hadde regnet hele dagen og jordet de nå befant seg på lignet mer en myr. Der gikk de, i hver sin dress og pensko. ”Anders, penskoa mine kostet 3000 kr!” sa Lasse da han så ned og innså at de var gravlagt i gjørme. ”Får ikke gjort noe med det nå” svarte Anders og satte kursen mot baren.
Ettersom hesteløpet startet allerede kl 12 på dagen og det faktum at guttene ikke ankom før kl 17 gjorde at guttene var veldig beherskede i forhold til enkelte andre tilstedet. Det var tid for observasjon av andre mennesker som er påvirket av rusmiddelet alkohol.
Regel 1 på slike arrangementer: Kjenn noen som kjenner noen. Og det gjorde guttene. Guttene hadde blitt Facebookvenner med dattera til vertsfamilien deres. Hun kjente alle og introduserte guttene for ulike mennesker. Noen mer interessante enn andre, men sånn er det alltid. Hyggelig smaltalk er noe guttene behersker med to glass vin innabords.
En overbefolket buss uten belter som fikk norske russebusser til å fremstå både som EU godkjente og trafikksikre fraktet dem inn til sentrum av Stanthorpe. Det gikk rykter om at festen skulle fortsette der og guttene så på det som sin plikt og melde seg som deltakere. Lasse snakket en times tid med en gammel fyr i baren og det resulterte i et jobbtilbud på en annen gård. Han takket høflig nei foreløpig, men hvem vet hva fremtiden bringer? Ikke disse to guttene for å si det sånn.
Med tanke på fremtidige jobbtilbud vil ikke redaksjonen dekke hele hendelsesforløpet for resten av byturen. Men, når det er sagt, ingen grunn til bekymring for disse to norske livsnyterne. Begge er friske, raske og ved godt mot.
Søndagen. Den største edderkoppen Anders noensinne har sett i levende live på sitt eget soverom noen gang ble en voldsom og smertefull opplevelse. Han hadde sluret litt på senga etter gårsdagens livlige lag. Anders lå i senga og strakk hånda si opp mot vinduet for å ønske nytt oksygen velkommen. Hadde bare rommet vært utstyrt med oksygenmasker som falt ned over senga når trykket på rommet ble for lavt så hadde følgende aldri skjedd. (hvis noen har oksygenmaske over senga, husk å ta på egen maske før du hjelper den personen du har med deg i senga).
Anders strekker seg fra liggende posisjon og når håndtaket på skyvevinduet. Han dytter på vinduet og får en glippe. Mens han fortsatt har hånden på håndtaket suser det inn en edderkopp på størrelse med en olympisk gullmedalje! På 0,024 sekunder er han oppe av sengen og borte ved døren som er 2 meter unna. I denne utrolige bevegelsen preget av panikk og fremmedfrykt drar Anders på seg en voldsom krampe i venstre legg som nesten setter han helt ut av spill. Han skriker ord som han normalt ikke finner i sitt vokabular og får opp døren på andre forsøk. Lettelsen over å være ute av dødens, smertens og panikkens rom utløser et lettelsens hyl. Lasse roper ”hva skjer?” og trekker selv ut i stuen som er huset sikreste rom. Etter en stund med felles hyling tar en dans pige ansvar og rykker inn på rommet med en sko i hånda. Hun hamrer løs på edderkoppen til den er ugjenkjennelig. Anders hilser og sier takk.
Gentlemen: Lasse lånte bort sin mote-frakk til en tilfeldig fyr som ikke kom inn på nattklubben. Med denne frakken sklei gutten inn i varmen på 1-2-3.
Lesson learned: Jenter venter gjerne 1 time ut i samtalen før de sier ”My boyfriend and I…(…)”.
Fact: Nødnummeret i Australia er 000
Party tip: Wear your suit with attitude.
Stay tuned. Stay safe.



