Fredagen var endelig over, en knallhard og varm dag. Anders og Lasse ble veldig solbrente og de har begge klare skiller på overkroppen. Det ser ikke veldig smart ut, så guttene beholder trøya på denne weekenden når de er i Brisbane.
Guttene og tre danske piger skulle til Brisbane rett etter arbeid og det med lånt bil (Mitsubishi pickup). Bilen er stor, kraftig og komfortabel i forhold til deres egen hvite Ford Falcon. Det er 3 timers kjøring til Brisbane og etter 30 minutter spør ironisk nok den minste av de danske piger om Anders kan stoppe halvveis slik at hun kan strekke på beina (hun er 1,59 høy). Anders sa at det kunne de selvsagt gjøre, det skulle senere vise seg at denne stoppen ble av den ufrivillige sorten.
Anders kjører på en flott anlagt australsk highway og praten går både på norsk, engelsk og dansk med de danske piger. I motgående kjørefelt ser alle en bil som plutselig får både blå og røde lys i grillen. Første tanke som gikk gjennom hodene til de unge menneskene i bilen var at dette var et veldig merkelig sted å være råner på. Midt i ødemarka og midt på lyse dagen. Så kom den mer åpenbare tanken, kan det ha vært den australske utgaven av UP (utrykningspolitiet)?
Anders kikket i speilet og det ble klamt mellom hans hender og skinnrattet når han så kjøretøyet som nettopp hadde passert dem bråbremse, ta en usving og akselerere meget hurtig i samme retning som de selv kjørte. ”Det er UP! Det er UP, hvor fort kjørte jeg? Kjørte jeg så fort? Kan de måle farten min i fart og i motgående kjørefelt?”. Det kom mange spørsmål fra Anders i løpet av få sekunder som var rettet mot alle som kunne vite noe som helst. Lasse svarte ”i utlandet så kan de måle farten din mens de selv kjører motsatt retning”. Utrolig tenkte Anders, men var trygg på at lappen ikke kunne ryke.
Politimennene kom bort til bilen, Anders hadde allerede rullet ned ruta og bedt Lasse filme den kommende samtalen med lovens lange arm med sin iPhone. ”Hvorfor kjørte du så fort?” åpnet politimannen samtalen med. Anders ble paff og visste ikke hva han skulle svare, han fant ingen gode svar på hvorfor han hadde kjørt for fort. ”I guess i didn’t realize that I was speeding”. Politimannen strakk hånden inn i bilen og pekte på cruise control funksjonen som var på rattet.
Anders måtte ut av bilen, blåse promilletest og han fikk tilbudet om å se hans egen kjøring på video (beviset på lovbruddet). Det takket han pent nei til ettersom det ikke ville forandre utfallet tenkte han. 119 km/t i 100 sone. Anders ble selv litt overrasket over de kalde fakta. Det utgjorde en bot på x-antall dollar.
De kjørte videre mot Brisbane og fartsgrensen ble pinlig overholdt resten av veien.
Ikke stolt, bare ærlig
Fact: Man blir alltid nervøs i en promilletest selv om man vet at man ikke har drukket alkohol på 3-4 dager.
Stay tuned. Stay on the road.
awesome life. anormallifeisboring.com