Rene gulv, oppvasken er tatt, tomflaskene er ikke pantet, men kastet i containeren og det er lagt på nytt sengetøy. Deilig følelse, spesielt sengetøy-følelsen. Torsdagen var effektivitetens dag.
Det svinger fort i guttenes omløpskrets. På arbeidet henger de med arbeiderklassen som inneholder alt fra studenter, einstøinger, backpackere og straffedømte. Onsdag kveld var det fotball mot lokalsamfunnet, der er de forskjellige samfunnsklassene er nokså spredt, men overklassen er neppe representert. Torsdag kveld hadde Anders og Lasse meldt seg på tennis ved den lokale tennisklubben. Sjefen sjøl og hans familie var alle representert, pluss de to skandinaviske guttene. Fra bunn til topp på den hiarkiske stigen kalt sosial status, alt i løpet av to dager.
«I’m sorry».
«You’r alright».
«Good one»
«Thank you».
«Good serve».
«Well done».
«She play’s really good».
Ordene er langt fra tatt ut av en norsk fotballkamp på bygda eller i byen. Ordene er høflighets-fraser i tenniskampene Anders og Lasse spilte torsdag kveld. De spilte med vilt fremmede spillere fordelt ut på fem tennisbaner på rekke og rad. Tennis er en «gentlemen-sport» og guttene må bite litt i leppa for å passe helt inn i settingen. Men de elsker det.
Nå kan guttene informere om at det nettopp har blitt helg, sol, 28 grader og iskalde pils i kjøleskapet. Det er vel det man kaller sommer. Et lite stikk i sideflesket på vinternorge der altså.
Bilder: Tennis, bakst av norske gutter og Jarlsberg, norskt varemerke.
Stay tuned. Made by summer. Four X.
awesome life. anormallifeisboring.com
