Plasser deg selv på månen, se ned på det kontinentet du bor på, zoom videre inn til ditt land, fylke, kommune og ditt nabolag. Der vil du nok se ditt hus, din herregård, leiliighet, rekkehus eller din sosialbolig. Se din hverdag og tenk over hva du faktisk gjør. Du er en av 7 milliarder brikker, ikke rart ingen har klart å fullføre dette puslespillet. Det mangler store huller og hjørnene som er det enkleste, er det eneste som er fullstendig, rammen er der, helheten mangler.
Anders og Lasse ser ned på det store landet de har flyttet til, de sitter på månen og dingler med beina utfor kanten. De har truffet blink angående bosted, Australia er som Norge, like demokratisk, like utviklet og like muligeter. De nyter sommeren som begynner å nærme seg slutten. Arbeidsdagen som starter klokken 06:00 er tidligere enn soloppgangen og det kalde dugget i gresset minner dem om RBK sitt Champions League eventyr på Lerkendal. Morgenens høstfølelse skifter fort til den sommerlige følelsen når solkremen man påførte kroppen møter solsteiken klokken 07:30 og danner en lukt (Piz Buin-lukten) som de fleste nordmenn bare opplever en gang i året på høstferien til Grand Canaria.
Guttene ser nøyere ned på gården de arbeider på, de skimter andre skjebner, andre liv og andre mennesker som har valgt annerledes enn dem selv. «Money is nothing» sier Paul som har jobbet på gården siden 1981. Han røyker 25 om dagen, fisker hver helg samtidig som han knekker en kasse øl og sier «something have to kill me anyway».
Kontrastene er store og mulighetene for barna av sølvskje-i-munnen generasjonen er uendelige i forhold til generasjonen bli-lærer-eller-sykepleier. Guttene ser en ro på gårdsmenneskenes liv og finner ikke spor av hastverk, forventninger og krav til suksses og rikdom. Guttene befinner seg i et forventnings-vakum.
Etter planen skal guttene lande på norsk jord om 65 dager. Oslo-livet roper deres navn, storbyen som får enhver europeisk hovedstad til å virke kultivert, vakker og bevart. Noen ganger er Karl Johan savnet og Slottparken er relativt trygg siden de er gutter, men akkurat nå trives de der de er. Det forventes at de kommer hjem en gang og de har ikke grønnere fingre enn at det mest sannsynlig kommer til å skje. Men disse guttenes motto er «aldri si aldri», de har opplevd for mye galskap til at de vil ta ordet «aldri» i sin munn.
Stay tuned. Man on the moon. R.E.M
awesome life. anormallifeisboring.com
