normal life is boring

Awesome is what awesome does

Blogginnlegg under produksjon. Stay tuned.

Den korte første arbeidsuken er over. Anders og Lasse skal til Brisbane for å kartlegge fasilitetene byen innehar. Det er torsdag og avreise er satt til 09.00. La oss gå litt tilbake i tid og se hva guttene har gjort de siste 24 timer.

Onsdag. Guttene skulle arbeide på gård nummer 2 denne dagen. Med sjefen sjøl bak rattet freste de ut av gårde og ut på hovedveien. Den andre gården ligger noen få kilometer unna hovedfarmen. Drenering av jordet stod på dagsplanen. Når det først regner i Queensland så regner det ordentlig og vannet må vekk. Utstyret guttene fikk var to spader, to spader. Rå menneskekraft jobbet hardt i 8 timer og rør på rør ble lagt ned på øyemåls-fall. Vater var ikke med i utstyrpakken de fikk utdelt og når guttene jobbet helt alene hele dagen uten tilsyn, så innrømmer de i etterkant at det skal bli spennende når stormsesongen kommer å se hvilken vei vannet faktisk renner.

Etter Smoko (kort ”før-lunsj-pause” kl 10) hjalp guttene sjefen sjøl med å laste takplater (sånne som er skarpe i kantene og veldig vonde å løfte uten hansker) og armeringsjern opp på en 4 meter høy lastebil. Hvordan laster man opp slikt materiale med tre mennesker til disposisjon? Løsning: armeringsjernene (5X2 meter) ble stilt på langs opp på en gaffeltruck, sjefen sjøl kjørte trucken mens Anders og Lasse sto på hver sin gaffel og tviholdt i trucken og armeringsjernene. En med høydeskrekk og en som ikke har tatt stilling til den diagnosen ble heist 4 meter opp i lufta opp mot lastebilen. ”Ikke se ned, ikke se ned”. De nådde taket på lastebilen og kunne puste litt ut. Guttene prøvde å holde maska og utvise enn viss avslappet holdning som om at dette var ikke noe stress. Men de ble nok avslørt av sine stive og kantete bevegelser oppe på lastebiltaket som ingen har sett siden Brink stivnet i ski-VM på 2000-tallet. ”Det er svensken…nei..jo..nei..jo..det er svensken, han har stivna, han har stivna…stafett er stafett, må jeg si det flere ganger!” – John Herwig Karlsen. (det var en digresjon).

Mer drenering og mer steinplukking ble utført før arbeidsdagen var over. En arbeidsdag som kunne definert ”hardt arbeid” hvis man ikke vet hva disse ordene betyr og man søker etter svaret i Google.

Redaksjonen har dessverre ikke fått tilgang på bilder fra denne dagen. Men de oppfordrer alle til å skape sine egne bilder i sitt eget hode av Anders og Lasse som klamrer seg fast til hver sin gaffel av en truck mens de håper de vil få se morgendagens soloppgang.

Lesson learned: Bruk arbeidshansker neste gang. Vannblemmer kommer fortere enn man skulle tro.

Første arbeidsdag er over. Mandagen startet brått og kald. Strålende sol og skyfri himmel hjelper mindre på 1000 meters høyde med god vind. Men dette stoppet ikke Anders og Lasse i å møte opp 07:15, klart til dyst. ”Dere skal plante selleri, den automatiske maskinen er ødelagt så dere får bli med på den manuelle maskinen” lød det fra gårdeier. Guttene tenkte; hvor vanskelig kan det være å plante selleri. Det viste seg at det ikke var vanskelig rent teknisk. Det vist seg bare å være mindre komfortabelt enn å sitte hjemme å se på gullrekka til NRK.

Plantemaskinen ”The Flintstone”, oppkalt etter tegnserien. Rett og slett fordi den er gammeldags. Maskinen er 40 år gammel og kunne fått innpass på det fleste landbruksmuseum, inkl. Gamle Hvam. Maskinen lager hull i jorda og selleriplantene skal ned i hvert andre hull. Alt skjer for hånd. Traktoren kjører forholdsvis fort og man sitter bemerkelsesverdig hardt. Men ikke hardere en hva guttene takler fysisk og psykisk. Hver sellerirekke er opp mot 250 meter og det plantes 4 rader omgangen. Pausen man får er den tiden traktoren bruker på å snu i enden. (ca. 23,7 sekunder).

Anders sine arbeidsfingre

SMOKO med sjefen til Anders og Lasse.  ”Smoko” er en lang te-pause. Hvorfor det heter smoko aner dem ikke. Lasse og Anders har ikke spurt ennå. Uansett, smoko gir 20 minutters betalt hvile. Deilig. Lunsjpause kommer i tillegg senere utpå dagen. Det er ingen kantine som statlig norske institusjoner koser seg med, men lunsj i en pickup fra 1991 er faktisk undervurdert.

Lasse og sjefen sjøl

Til tross for alle tips, kjerringråd og snakk fra bedrevitere om solkrem, prøvde Anders seg uten solkrem første arbeidsdag. ”Hvor sterk kan denna sola egentlig være?” Dette spørsmålet virret rundt i hodet på morgenkvisten. Nokså sterk, sterk pluss kan Anders bekrefte etter en lang arbeidsdag. Anders svarer sarkastisk på den tause kritikken (”jeg sa det jeg”) med følgende sitat. ”Hvis jeg, og alle andre hadde lyttet til andre sine råd om deres erfaringer, ja da ville verden stått i fare for å utvikle seg og gå fremover”. (nålestikkritikk til samfunnet).

Anders og Lasse har også gjort noen ærend i byen. Bankkonto, telefonnummer og andre nødvendigheter. De kjørte inn til byen og skulle ta den samme veien hjem igjen. Det ble litt annerledes enn planlagt.

Severin Suveren: Når man kjører seg vill er det ingen skam å snu med forhåpningen om å finne frem til slutt. Første biltur endte med en lang sightsing i ”ingenmanns land”. Ingen skam og snu.

Tips: Ha alltid minst halv tank på bilen til enhver tid.

Stay tuned. This blog is going wild soon.

Game on. Første helg i Australia er over for Anders og Lasse. De har møtt de andre (5 jenter) som også skal jobbe på gårder rundt omkring i Queensland. De brukte helgen til sosialisering og ble kjente med det Australske ølet MID. (ølet hadde den samme effekten som norsk øl, drikker man mange nok så blir man beruset).

Lasse

Middag med Australsk politi. Lørdag kveld var det felles middag og politiet hadde tatt turen for å bevise for dem at drink & drive ikke var smart. Anders meldte seg frivillig til å ta en promilletest (blåse). Han blåste rødt og politiet var storfornøyd med sitt ”proven point”.

Gode råd som Anders og Lasse har fått den første helgen av de innfødte:

–          sjekk skoene for edderkopper før man tar de på

–          sjekk toalettet for frosker

–          ikke provoser slanger (blir du bitt, ikke få panikk – og husk hvilken farge det er på slangen, ring 000 (nødtelefon).

–          kjør på venstre side av veien

–          vil man ha mobilsignal, gå opp på nærmeste fjelltopp

–          kjøp bil av desperate backpackers som leter etter en kjøper før de drar hjem (billig)

–          avstandene i Australia er ubeskrivelige store

–          ikke haik (det er rett og slett forbudt i hele Australia)

–          ikke kjør gjennom enkelte Aborginer-landsbyer (de bærer fremdeles nag og du vil sannsynligvis ikke komme ut igjen i live)

Anders

I Norge må de passe seg for elger langs veien. Her må de passe seg for kenguruer, og de er det ikke få av. De trekker ned mot veikanten om natten for å spise. Første helgen har de observert flere titalls allerede, men uten dramatikk så langt. Lasse kom nærmest da han listet seg stilt på tå over en golfbane og inn bak et stort tre. Han kunne dermed observere dette merkelige dyret på svært kort avstand.

”It is not about IF you hit a kangaroo, it is WHEN”. Dette var beskjeden de fikk på orienteringen om dyrelivet.

Serious fact: Blir man bit at en brunslange så har man 1 time på seg til å få motgift. Ellers vil du dø.

Anders og Lasse på nye eventyr. De la ut på sin lengste flytur noensinne fra Oslo Lufthavn Gardermoen og final destination var Australia, Brisbane. Flyet til København var en lek. Deres venn Ruben som jobber i SAS hadde hjulpet dem med å sjekke inn 24 timer i forkant (noe som senere skal vise seg å ha sin pris). Fra København var det boarding på et Emirates fly som tok dem til Dubai. De hadde bare betalt for 2 seter, men de fikk fire seter for seg selv. ”Sånn er det å reise med Anders” sa Anders til Lasse, ”da har man flaks”. (flaksen varte ikke for lenge)

Lasse og Anders skal dele hus med 2 danske jenter. Disse jentene gjenkjente Anders og Lasse på flyplassen i Dubai, og guttene gjenkjente dem også umiddelbart. Louise og Katrine. (Ikke vanskelig på en flyplass der alle jentene går med svarte drakter hvor det bare øynene stikker ut, mens mennene deres går i Hugo Boss dresser og skinnende lakksko med opphøyd hel). De 2 danske jentene spurte om de alle sammen skulle spille kort. En enkel og effektiv icebreaker. Det ble en tre-språklig opplevelse ettersom norsk visstnok er veldig vanskelig å forstå for dansker.

Dubai airport

Flyereisen fra Dubai til Singapore ble en lang reise. Mest grunnet i at gruppen ble splittet opp og satt spredt ombord. (Uflaks.) Lasse fikk god benplass på rad 23 mens Anders fikk en hostende intim gutt ved siden av seg på rad 43. Anders så på det hele som en psykologisk test og ignorerte han.

Brisbane airport

I Singapore fikk de endret billetten videre og ble sittende sammen fordelt på 3 seter (flaks). De danske jentene holdt stand lenger bak i kabinen. 7 timer senere landet de i Brisbane og Boarder Control var siste hinder. (Boarder Control – den fryktede tv-serien med grensekontrollørene i Australia på TVNorge, de endevender bagasje på leting etter frø, drugs og sjeldne dyrearter smuglet inn på de merkeligste måter.) Lasse og Anders spilte med åpne kort. Anders hadde dratt med seg noen godt brukte joggesko som han visste var møkkete (jord, vått gress etc.) Dette opplyste han myndighetene om på det obligatoriske tollkortet. Dermed ble han geleidet til siden og måtte avlevere sin venstre joggesko fra bagasjen. Kontrolløren tok den med på bakrommet og ble borte noen minutter. Kontrolløren kom tilbake med følgende melding. ”Du burde lufte skoene når du kommer frem, de er litt fuktige, det er greit, du kan gå”. (Som om Anders hadde tenkt å ha skoene hermetisk lukket under oppholdet på 7 måneder). Mottatt, kvitterte Anders og ruslet ut.

Det ble rekvirert en maxitaxi utenfor og Anders, Lasse, Katrine og Louise ankom Best Western Airport H(m)otel 02:45. Bygget så veldig forlatt ut, men Lasse løftet av røret i resepsjonen og fikk kontakt med ei dame. 30 sekunder senere kom damen ut fra bakrommet, det så ut som de hadde vekket henne, og det kan de vel også egentlig bekrefte. (De færreste går på jobb med en slik hårsveis).

Gutter og jenter ble fordelt på hvert sitt rom med beskjed om at frokost blir servert kl 6-9. Og vil du vite hvordan den frokosten utspilte seg, ja da må du følge med videre på bloggen …

Stay tuned.

Funfact 1: Ikke la din venn Ruben som jobber i SAS ta seg av innsjekkingen din. Argument: Når du som flypassasjer (les. Anders) får servert vegetarmat 5 minutter før alle andre på flyet får sin normale kjøttrett under hvert måltid fra København til Brisbane, ja, da har Ruben lagt inn dette som et spesielt ønske for flypassasjeren Anders ved innsjekk.

«9 av 10 går rett ut i jobb etter en utdannelse ved Handelshøyskolen BI«. Dette stemte for Anders også. Han fikk jobb på en gård i Australia, nærmere bestemt «Harslett Farm» i Amiens (Queensland – 3 timer vest for Brisbane). En stor gård som produserer grønnsaker. Oppholdet skal vare i 7 måneder, et lovlig høydeopphold – gården ligger 850 moh. Det er vår i Australia nå og klimaet der er ikke typisk norsk. Sommer nr 2 står for tur!

Anders reiser ikke alene. Awesomeness krever minst to personer og gjerne to personer som vet hva ordet innebærer. Er det bare én person på tur, så heter det – Awesome (les. 2 uker i Vegas alene).

Lasse skal være med! Lasse og Anders skal bo og arbeide på samme gård. De får sitt eget hus og det skal de dele med to danske jenter som også skal arbeide på gården. Lasse forlater jobben sin på Fashion på OSL og vender snuta i retning Australia. BRO on the GO!

Du tenker kanskje, hva har Anders og Lasse på en grønnsaksgård i Australia å gjøre? Du er neppe den første som tenker dette. Den tanken har jo slått Anders og Lasse også. Men de bekymringene tar de eventuelt senere. Reise ruten deres er som følger: Oslo-København-Dubai-Brisbane eller SK1467-EK152-EK432.

No regrets.  A normal life is boring bloggen oppdateres når de ankommer Australia. Flight suit up!

Funfact: Estimert utslipp av karbondioksid for Anders og Lasse sine flyreiser er på 2779,07 kg CO2.

*Awesomeness: To eller flere personer som søker og opplever ikke-hverdagslige-opplevelser

*Awesome: Just like the word. Awesome.

www.anormallifeisboring.wordpress.com 

under construction

come back soon

HQ for the blog - anormallifeisboring

Stay tuned.