Lasse lener seg ut av sittegruppen på McDonalds og titter bort på kasseområdet, han sier ”Middag”. ”Hm?” sier Anders som er opphengt i sin iPhone. ”Jeg må ha middag” gjentar Lasse, nå i en litt lengre setning. De har sittet og surfet på McDonalds sitt internett en time allerede, de klarte nesten å unngå å kjøpe noe denne gangen. Lasse kjøpte en dobbel cheeseburger og Anders ble sjokkert over hvor liten ”middag” Lasse ville ha. Selv klinket han til med en quarter pounder meny med en stor fanta. Helt totalt unødvendig, det vet han selv og de rundt han, men når man først sitter 3 meter unna kassa og 5 meter unna frityrgryta så er det lett å la seg rive med. Og så er det jo så godt.
Guttenes spiskammers.
”Jeg er for lite på internett. Når jeg først er på internett så er det for mye på en gang” sier Lasse til Anders. Anders samtykker taust. Det er ofte slik når man er online 4 ganger i uken, toppen 8 timer. Mail, Facebook, Twitter, SMS, MMS, nyheter og sportsresultater. Websidene er mange og hastigheten er begrenset. Tålmodighet er noe Anders og Lasse har fått mer av i Australia. Kanskje de vil starte med pilking når de kommer hjem. Internett baserte tjenester i Australia går like fort som Norges månelanding, Mongstad.
Det er mørkt og det er yr i luften. Vindusviskerne slås på og av manuelt mellom hver gang. Det laveste intervallet er alt for raskt i slikt vær. De hvite midtstrekene i veibanen som er delt opp i like lange lengder er holdepunktene for Anders som kjører. Lysene på bilen lyser dem opp, men ikke bedre enn det som er ytterst nødvendig. Det kommer bil imot 1 eller 2 ganger når de kjører hjem fra bedriftsfotballkampen onsdag kveld. Det ble seier 6-5 og laget tok en obligatorisk øl etter kampen, i regnvær.
8 kinakål, 22 kilo, pakket og klart for levering.
Ps. Anders tror han har bristet et ribbein i fotballkampen. Det gjør hvert fall like vondt som forrige gang han fikk en albue i siden og fikk samme diagnose etter en konsultasjon hos en offentlig lege. En kort historie i den sammenheng. Anders gikk til det lokale legesenteret ved forrige ribbeinstrøbbel. Legen fikk jo ikke gjort noe fra eller til (kjenner greia, hva?), men etter 7 minutter kunne Anders ta på trøya igjen å gå. Anders gikk rett hjem og tenkte ”jøss, velferds Norge fungerer”. Den gang ei, det fant han ut når purring på legeregning kom i posten en måned senere. ”Hvis du aldri har vært hos legen før, hvordan skal du da vite at du skal betale i ”kassa” akkurat som på en veikro når du er ferdig?”. Når ting virker for godt til å være sant, så er det ofte det, selv i Norge, oppsummerer Anders.
Kinakål kommer rekende på en fjøl.
Funfact: De Italienske jentene på gården vil kanskje bli i Australia for alltid hvis det er opp til dem. Grunn: Italia er skakkjørt og Mafia’n styrer alt. En liten tankevekker der altså.
Stay tuned. Eat McDonalds. Supersize boys.
awesome life. anormallifeisboring.com