«Bring your raincoat tomorrow» hadde Ross sagt i foregårs til guttene. Han følger tydeligvis med på værmeldingen. Verken Anders eller Lasse har sett på en eneste værmelding siden de forlot Norge. Så langt har det ikke vært noe problem ettersom det har vært strålende sol så og si hver eneste dag i 2 måneder. De våknet onsdag morgen til storm i kastene utenfor husveggen. Det regnet ikke, men det var rekord kaldt. 06:45 er oppmøte til arbeidet og 06:50 startet det å regne kraftig. Anders og Lasse jobber i joggesko, olabukse og en lånt regnjakke, det er klart det blir fort kaldt. Anders regner med at det gikk 3,5 minutter fra arbeidsdagen startet til at han var gjennomvåt 100 %. Da er det motiverende å vite at man skal kutte kinakål i 3 timer uten en pause og når pausen kommer så foregår den utendørs ute på jordet, tenker Anders.
Det pøsregnet, Gud gråt. «We should stayed home today, what were we thinking?» sier en av kollegaene som stod å pakket kål på lastebilen. Dessverre, eller heldigvis er ikke guttene av den typen som spekulerer i sykdom etter værforholdene. Det ville i så fall fått dem til å gå til og fra arbeidet mange ganger i løpet av en dag med de hyppige værendringene som Stanthorpe tilbyr.
Kjenn på følelsen: Boxeren er våt, olabuksa er våt, trøya er våt, skjorta er våt, hettegenseren er våt og regnjakka fungerer ikke som en regnjakke, men som en irriterende kald og gammel pressenning med huller i. Det er ikke kald nordavind, det er iskald søravind som slår mot ansiktet. Joggeskoene er søkk våte og tærne har svømmehud etter 30 minutter. Det er denne følelsen Anders ikke orket mer etter 3 timer. Uten eget regntøy, og gymmistøvler var løsningen denne: Han brukte flip flops som sko, shorts som regnbukse mens han beholdt den hullete regnjakka på siden den tok litt for vinden. Det så dumt ut, men det var ganske smart. En våt olabukse tapper mer varme enn en våt shorts. Etter 6 og en halv time i øs pøs regnevær og en vind som ville blåst i stykker murhuset til de tre små griser kom det en melding på radion. «Knock off one thirthy» lød deg fra radion som er festet til traktoren. Meldingen spredte seg fort og alle ansiktene gikk fra å være frosne og slitne til å få en siste glød av inspirasjon. Anders og Lasse slapp tidligere, kl halv to og ikke kl fire var arbeidsdagen over.
Rett etter jobb og en varm dusj dro Anders inn til Stanthorpe sentrum. Han skulle gjøre det han hadde bestemt seg på forhånd for å ikke gjøre. Han skulle kjøpe arbeidsklær. Regntøy, bukse og jakke. Gummistøvler. Vanntette hansker og varme sokker. At et slik handleliste var skrevet ned bare en uke etter at guttene nesten smeltet bort var merkelig. Anders kjøpte arbeidsklærne og kan høre sin mors stemme, uten at han har snakket med henne «merk regntøyet med navn, med en gang, så fort gjort å miste det».
Fact: Anders ble tipset om å trekke fra utgiftene med arbeidsklærne på skatten i Australia. Det skal han pent spare det Australske byråkratiet for.
Stay tuned. Stay in rain. Buy a raincoat.
awesome life. anormallifeisboring.com
