Det var fredag, men ikke fredag den 13. Torsdagen hadde lignet en torsdag som Oslos studenter kjenner så alt for godt. Det ble sent fordi guttene hadde fri på fredag fra alt som heter kinakål og selleri.
Det hadde nå regnet i to dager, det stoppet allikevel ikke planene om en roadtrip til St. George som var 4 timer unna. Dansk pige var sjåfør, de norske guttene var for sløve til å kommentere kjøringen, men det var heller ikke nødvendig. St. George er et sted i Queensland som får Danmark til å ligne de franske alper. I fjor hadde øst-Australia en flom så stor at et areal like stort som Europa lå under vann. At det nå hadde regnet i to dager var ikke engang en tanke i guttenes hode som kunne skape bekymring.
Etter to timer kjøring rett frem i 120 km/t kom de til et skilt «floodway – road to St. George closed». «Stengt?» sa Anders og Lasse, «men det er jo ingen sperringer her, vi prøver». Den danske pige som er vesentlig yngre enn guttene var noe mer skeptisk, men hun uttalte seg ikke klart nok til å bli hørt. Det var litt dumt i etterpåklokskapens navn.
«Er det krokodiller her?!?» sa Anders med spor av nervøsitet i stemmen. «Nei» svarte de andre i bilen. «Hvordan i h****** kan dere vite det, det er jo vann over alt, vi sitter midt i en elv!»
Bilen hadde brutt sammen. Det var kanskje ikke så rart, 40 cm med vann over en lang strekning på veien hadde blitt for mye for Ford Falcon bilen fra 1999. «NEEEI!!!!» skrek den danske sjåføren når bilen stanset. Det var åpenbart en panisk stemning blant enkelte. Anders brøyt ut i latter og sa «jeg elsker sånt her, kaos.» «Jeg vil opp på taket» fortsatte Lasse. Alle fire vinduer var rullet ned og dørene kunne ikke åpnes, de var fanget i flommen, de var fanget i en elv. Situasjonen var anspent, samholdet blant bileierne stod for første gang på prøve. Setninger som » det er bare en bil, vi er fremdeles i god behold, foreløpig» ble brukt for å bedre motet blant personene i bilen.
Anders satt i passasjersetet foran og speidet ut i intet. De var to timer fra sitt hjem og de var to timer fra sitt mål. De var i den Australske ødemarken. De var praktisk talt totalt «fucked». Det regnet fortsatt og vannet steg. «Det vil komme noen, det må komme noen og hjelpe oss» sa Anders «fordi vi har ikke mobilsignaler før om 2 timer kjøring». Anders så rundt seg og blunket noen ekstra ganger «hva er de lydene der? hva gjør de barna inne i skogen der borte?» spurte Anders. En flokk unger og tre fire voksne mennesker vasset i det som nå ikke var en skog lenger, men en elv / innsjø noen hundre meter lengre borte.
«Hey mate» så cowboyen som hadde kommet ut fra skogen med ungene. Han hadde et stort slepetau i hendene. I olabukse og tskjorte kastet han seg ned i vannet under bilen og leitet etter tauekroken. «Han der er en ekte cowboy» sa Lasse. De andre var helt enige, Anders satt fortsatt i bilen og var nødt til å være enig.
De var reddet, tauet ut av elven av en stor pickup. Alle har en pickup her. Det er bare backpackers og norske wannabe bønder som kjører en liten sedan ut i en stor elv og tror det skal gå bra. «You guys are lucky, normally I don’t walk in the rain with my kids» fortalte den lokale bonden. Normalt sett er det vel ingen barn som burde vasse i en flom midt i ødemarken en fredag ettermiddag tenkte de norske guttene. «I’ll be back, just picking up some tools at the farm, maybe we will get you on the road again» sa bonden. Anders startet mentalt å planlegge plan B og plan C hvis bilen ble stående i sumpen kommende natt.
Bonden startet å ta ut alle seks tennpluggene, vrei om nøkkelen og vannet stod ut som store fontener fra motoren. Dette fortsatte han med i et kvarters tid. Deretter blåste han luft inn for å fjerne mest mulig av vannet. «It’s more than a miracle if this car starts again» avsluttet han service runden sin med. Han hadde fikset luftfilteret også. Bonden hadde nå brukt over 1,5 time av sin fredag ettermiddag under panseret på guttenes bil. Den danske pige vrei om nøkkelen, Anders foldet hender, Lasset krysset langefinger over pekefinger og bilen startet å hoste å riste. Hun vrei om en gang til og bonden hjalp til med litt gass. Bilen gikk. Motoren som hadde stått under vann i 30 minutter gikk nå for fullt igjen. Anders hadde et seiershyl med påfølgende glis. «Here, thanks for everything» så Anders og strakk en sedell av nest høyeste valør ut mot bonden. «No mate, that’s ok, no worries» svarte bonde. «I insist» svarte Anders. Bonden nektet å ta i mot pengene. «Maybe I will be stuck in Norway sometime» smilte bonden og hoppet inn i sin pickup som også fungerte som et rullende verksted. «Just know that you are true hero» avsluttet Anders.
Fact: De hadde mer en flaks.
Fact: Ingen skam å snu.
Lesson learned: road closed betyr road closed
Stay tuned. Stay lucky. Play Lotto next weekend.
awesome life. anormallifeisboring.com
