Du skal nå starte å synge på reklamesangen til Dressmann. Start nå. Nei, det er seriøst, start å syng på den låta før du leser videre. Sangen har plaget det norske folk i ett tiår så det skulle gå greit å huske melodien selv.
Synger du? «This is a mans world». Okei, greit, les videre og ha låta i hodet. Guttene kjøpte dresser i Bangkok. Anders og Lasse elsker dresser (heretter kalt suits, så har vi alle med) og de prøver å finne anledninger ut over begravelser og bryllup til å i kle seg verdens mest stilige antrekk, suits.
Guttene er yngre enn mennene i Dressmannreklamene. De er Bros og ikke menn med et grått 3-dagersskjegg og et mysende blikk med et bøyd hode. De er Bros med en drøy ukes latskap som gjør at de fremstår litt rufsete. De fremstår samtidig som snille lam og ikke som badass gutter med tattoveringer på halsen og en uthult øreflipp som ligner en donut fra Starbucks Coffee.
Kanskje Ander og Lasse ser ut som Svigermors drøm og svigerfars mareritt? Drøm og marerittt henger ofte sammen når guttene er skrudd sammen på en ålreit måte som får svigerfar til å virke aldrende, mindre morsom og ikke fullt så skarp som han gjorde før guttens inntog i huset for å kapre datterens hjerte. Og en sånn person er jo automatisk svigermors drøm i deres langvarig ekteskap.
Nå kan du prøve å slutte å synge på den dressmannsangen. Det går ikke. Du synger på den resten av dagen. «This is a mans world».
Stay tuned. Instagram makes you look good. This is a Bros world.
awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com
