Monthly Archives: mai 2012

To dressmenn

Du skal nå starte å synge på reklamesangen til Dressmann. Start nå. Nei, det er seriøst, start å syng på den låta før du leser videre. Sangen har plaget det norske folk i ett tiår så det skulle gå greit å huske melodien selv.

Synger du? «This is a mans world». Okei, greit, les videre og ha låta i hodet. Guttene kjøpte dresser i Bangkok. Anders og Lasse elsker dresser (heretter kalt suits, så har vi alle med) og de prøver å finne anledninger ut over begravelser og bryllup til å i kle seg verdens mest stilige antrekk, suits.

Guttene er yngre enn mennene i Dressmannreklamene. De er Bros og ikke menn med et grått 3-dagersskjegg og et mysende blikk med et bøyd hode. De er Bros med en drøy ukes latskap som gjør at de fremstår litt rufsete. De fremstår samtidig som snille lam og ikke som badass gutter med tattoveringer på halsen og en uthult øreflipp som ligner en donut fra Starbucks Coffee.

Kanskje Ander og Lasse ser ut som Svigermors drøm og svigerfars mareritt? Drøm og marerittt henger ofte sammen når guttene er skrudd sammen på en ålreit måte som får svigerfar til å virke aldrende, mindre morsom og ikke fullt så skarp som han gjorde før guttens inntog i huset for å kapre datterens hjerte. Og en sånn person er jo automatisk svigermors drøm i deres langvarig ekteskap.

Nå kan du prøve å slutte å synge på den dressmannsangen. Det går ikke. Du synger på den resten av dagen. «This is a mans world».

Stay tuned. Instagram makes you look good. This is a Bros world.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com

20120502-162230.jpg

20120502-162637.jpg

20120502-162939.jpg

20120502-163012.jpg

20120502-163312.jpg

20120502-163358.jpg

20120502-163458.jpg

20120502-163632.jpg

Flørte

Serviettrikset eller regningstrikset har Anders prøvd en håndfull ganger i sitt liv uten spesielt hell. Trikset er veldig direkte og det sier seg selv at de fleste mottakerene av flørtemetoden både kan bli overrasket og sjenert. Det verste som kan skje er at du får en gin tonic i trynet eller en halvspist porsjon med pasta carbonara gnidd inn som en ansiktsmaske. Altså, det er verdt risikoen.

Anders og Lasse spiser lunsj tirsdag på en ny restaurant. Maten er god og de får mye mat for pengene, de slipper å bestille to ganger som de må gjøre hvis de spiser på hotellet. Jenta i baren stirrer på guttene når de bestiller, inntar og fordøyer maten. «Kan du flørte med hun bartenderen så ikke alle tror vi er gays?» sier Lasse til Anders mens de spiser lunsjen. Det er nemlig en liten utfordring at alle rundt guttene tror de er homofile, men hvem kan klandre dem. Det hele ser litt mistenkelig ut, de er klar over det. «Hva tror du jeg driver med a, blikkontakt er opprettet for lenge siden, hun smiler» svarer Anders på Lasse sin flørtekommando. Lasse som kjenner Anders og hans metoder burde vite at denne gutten ikke setter seg med ryggen til publikum på en restaurant.

Etter en halvtime med en smilende, sjarmerende og sjenert bartender som observerer de norske guttene spør Lasse etter regningen. Jenta i baren skriver ned noen siste ord på regningen før hennes sendebud, en liten gutt på 14 år kommer over til guttenes bord. Det er Anders som får regningen i hånda selvom det var Lasse som ba om den. Sjenansen øker og rødmingen i baren var åpenbar. Anders så på regningen, 580 baht skulle de ha for et godt måltid med iste og cola som drikke.

«You are very handsome» leser Anders øverst på regningen. Han smiler og tenker, jammen kom hun meg ikke i forkjøpet. Hva er mer attraktivt enn en jente som tar initiativ, er uredd og er mystisk på samme tid? Veldig lite kan Anders røpe. Det måtte være Agnes Kittelsen uten Axel Hennie i nærheten.

Stay tuned. Se gjerne på menyen ute, men spis alltid hovedretten hjemme.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.co

20120502-121357.jpg

20120502-120846.jpg

20120502-122014.jpg

20120502-122419.jpg

Fans

Arbeiderne på guttenes hotell tok en tidlig 1. mai feiring. Den siste dagen i april ble nemlig den daglige rengjøringen av rommet så dårlig utført at Lasse ville si fra til hotellsjefen mens Anders bare sa «det er så rævva». Alle kan ha en dårlig dag på jobben og guttene ga de thailanske jentene er ny sjanse. Tirsdag 1. mai var det mye bedre og guttene ser på mangelen av rengjøring som en glipp.

Okei, lesere, dere skal få bilder av guttenes nye dresser. Bilder kommer. Sett dere ned og slapp av. De av dere som kommer på den storslåtte velkomstfesten i Norge vil uansett både få se og ta på dressene, men ikke ta dem av. Den klubben er eksklusiv.

Anders ble tirsdag minnet på at romantikk kan skjæres ut av en kinakål. Guttene har fortsatt fans på gården i Australia og fansen sender bilder for og ikke å bli glemt. Det blir satt pris på og det er fortsatt en tomhet i deres hoder og i deres hjerter når de tenker på at de aldri mer skal tilbake på jobb på gården. De er glade for valget de tok, de valgte å avreagere i Asia. En direkte overgang rett fra salatåkeren til Oslos paradegate nummer 1, Karl Johan ville nok blitt for psykisk tøft. «Tror dette blir den lateste uka i mitt liv» sier Anders til Lasse når de ligger på hver sin solseng og har et tre meter dypt basseng en meter unna. «Hva var forrige uke da, i Bangkok?» svarer Lasse. «Det var min nest lateste uke i mitt liv» bekrefter Anders.

Stay tuned. No rush, no worries.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com20120502-014418.jpg20120502-014408.jpg20120502-014359.jpg20120502-014114.jpg20120502-115740.jpg

Dale Oen

Så urettferdig, så trist.

«Kan jeg låne pc’n kjapt?» spør Lasse. De ligger ved siden av hverandre i hver sin seng på hotellet. Anders langer over pc’n og plukker opp sin iPhone for å fortsette surfingen der. «Dale Oen er død!» sier Lasse fort etter å ha hatt pc’n i fanget 4 sekunder. «Nei?!» sier Anders og røsker pc’n tilbake for å se skjermen. Han taster fort inn db.no på tastaturet for å få to ulike kilder til å bekrefte sjokknyheten. Det er sant, hele ansiktet til Alexander Dale Oen er på forsiden av nettstedet og rammen på bildet er svart. Det er bekreftelsen på dårlige nyheter, svart ramme.

«Han tweeta jo i går at han gledet seg til å komme hjem til Norge og Bergen» sier Anders som følger svømmestjerna på Twitter. De spekulerer deretter kjapt om hvordan i all verden han kan være død, men det betyr lite uansett. Det tragiske er et faktum. Alexander Dale Oen er død, Alexander ble 26 år.

22. juli 2011 ble Norge sjokkert av et terrorangrep. Fantastisk norsk innsats i Tour de France den siste tiden ble uviktig og Norge var i bunnløs sorg. 3 dager senere, 25. juli stod Alexander Dale Oen på blokka og sparket ifra i VM i Shanghai. «Jeg gjorde det for folket hjemme» sier Alexander når han har oppnådd sitt største mål, nemlig å bli verdensmester. Alexander gav Norge et lite avbrekk, en positiv gnist, noe å være en del av og noe annet å snakke om når Norge lå lamslått nede med sine opprevne følelser. «I dag svømte jeg med hjertet, ikke hjernen» uttalte Dale Oen etter fantomprestasjonen. De norske kommentatorene gråt når gullet ble sikret på en overbevisende måte, de gråter i dag og.

Så urettferdig, så trist. Hvil i fred, Dale Oen.

——- —-. ——– ——-. —————-.—

20120501-194129.jpg

Skreddersydd

«Skredderen i Panama» er det en film som heter, med Pierce Brosnan i hovedrollen. Du er herved velkommen til å møte Tom og hans skredderbedrift i hjertet av Bangkok. Golden Wool heter butikken hans og han reklamerer stolt med at Svenskekongen, playeren og gentlemannen Carl Gustaf kjøpte dress nettopp her i 2005.

Kan en Majestet gå med dressene Tom lager så kan Anders og Lasse gjøre det samme. Prisen ble diskutert underveis og det tok en stund før guttene skjønnte at prisen var det dobbelte av det de først trodde. «Vi er i Thailand, vi blir lurt uansett» sier Anders før de godtar tilbudet og signerer for 4 dresser og  4 skjorter.

En mann tok mål for skjorten, en mann tok mål for buksen og en mann tok mål for dressjakken. En dame noterte alle målene ned på et stort skjema. Sjefen, Tom stod å så på. Krage, knapper, lommer, og oppbrett var noen av detaljene som måtte bestemmes. Lasse tok avgjørelsene, Anders bare diltet etter og samtykket hver detalj.

«Do you wanna take a look upstairs?» spør Tom når det har vært en lang periode med venting på buksene. «Sure» sier guttene i kor og følger etter Tom inn på bakrommet, opp tre trapper og inn i første produksjonsrom. Det var et fantastisk syn de møter. De ser et 20 talls arbeidere rundt et gigantisk gammelt hjemmesnekret bord. De har alle forskjellige oppgaver. En stryker, en klipper, en syr, en syr bare knapper og alle smiler når de ser de to norske lyse lykketrollene komme opp trappa. Det er ikke aircondition i tredje etasje og meterologsønnen Anders estimerer temperaturen til å å være 39 grader og på toppen av det har du strykejernsdampen som står i taket. De går videre opp en etasje, de har nettopp sett hvordan buksene lages, nå skal de opp til jakkeavdeling. Samme syn møter dem, nye arbeidere som smiler selv om de ikke har tenner og jobber for rundt 40 norske kroner dagen. Arbeiderne skravler seg imellom og flirer av de norske guttene som ser ut som to kuler med vaniljeis i en skål med lysebrun trøffelsjokolade. Nest siste etasje lager skjortene og toppetasjen er okkupert av tre damer og 4 unger. I toppetasjen syr de kun på knappene, den siste hånden på produktet. Knappen på dressen, eller prikken over i’en om du vil.

På bilder under kan man se at det er den samme fyren som tar mål av Kong Carl Gustaf som tar mål av Lasse Erik Hansen også. Og jammen ser det ut som han bruker samme skjorte også, begge skjortene er ihvertfall blå.

Stay tuned. Visit Golden Wool.

awesome life. thailand edition. anormallifeisboring.com