normal life is boring

Da var det gjort. Siste arbeidsdag er over før første ordentlige ferie for Anders og Lasse. Hele ni dager skal de ha fri fra gårdsarbeid, et liv som absolutt er spennende og morsomt, men også et liv som kan bikke over til primitivt og noe hardt til tider. De ble født som velferdsbarn i Norge, de vant i verdens lotteri og de har hatt behagelige jobber frem til nå hjemme i Norge. Det er derfor de virkelig skal senke skuldrene, løse opp musklene og restituere hver celle i kroppen. «Denne ferien er så fortjent» sier Anders som kan se tilbake på 4 måneder med arbeid kun avbrutt av en oval weekend (også kalt jul). Det er tid for å se kysten, det er tid for å besøke storbyer og mindre byer. Det er tid for å gi deres urbane gener fritt spillerom.

Et tilbakeblikk på torsdagens arbeidssdag, arbeidsdagen som ble preget av variasjon og latter. En hel bønsj (hva sier språkrådet til den fonetiske skrivemåten?) mennesker skulle legge ut mobile vannslanger på et nytt felt dyrket mark. Den gamle legenden Paul som er kjent for sitt imponerende (?) språk var i sitt ess når han skulle dirigere 8 surrehuer til å flytte 70 meter lange vannslanger. De tok nøyaktig 2 sekunder før banningen var i gang. Han ble oppgitt når mennesker ikke klarer å samarbeide og spesielt når enkeltindivider står med lua i hånda og ikke vil bli møkkete på hendene. (Vannslangene som skulle flyttes var begravd i dritt og møkk). Paul hadde et arsenal av ord og gestikulerte mens svetten haglet. Anders som var nærmest Paul ved det første utruddet fikk et latterutbrudd som satte han ute av stand til å løfte vannslangen og utføre jobben. Paul så at Anders syntes dette hadde en utrolig underholdningsverdi, og fyrte dermed på med flere gloser om hvor udugelige de andre som jobbet lengre nede på slangen var. En ordbok med Pauls gloser ville fått både Bibelen og Det Store Norske leksikon til å se ut som ei blekke på 23 sider.

Ps. Anders har mange navn på gården: Anders, Annars, Andy, Andrew, Angus(!) og Enders. Lasse har i hovedsak to, Lassie og Lassa.

Avreise fra Harslett Farm, akkurat nå lokal tid (16:38).

Anders skal prøve å tweete seg ned hele kysten fra Brisbane til Sydney. Follow @Ibsensdad on Twitter.

Bildene: Anders får opplæring av en lokal gutt på trucken.

Stay tuned. Give your kid a real name.

awesome life. anormallifeisboring.com

De har vært avkuttet fra sivilasjon en snau uke. Bilen ville ikke mer og stoppet utenfor byens supermarked forrige onsdag. Lokale bekjente ble igjen redningen for norske gutter som hverken er medlem av Australias «Viking» veiredning eller vet noe om bilens mekanismer.

Heldigvis jobber guttene på en gård der de har to mekanikere ansatt på heltid. De er proffe. Og de er rimelige. 20 dollar (120NOK) timen skulle de ha får å få deres Ford Falcon ut på veien igjen. Anders som aldri har eid en bil før (han er 24 år) fikk sin første regning for service på bilen. Noen hundre dollar senere og dager, hadde Lasse og Anders deres egen bil tilbake i topp stand. Helt ok timing at dette skjedde en uke før Sydney og ikke i Sydney tenker guttene som fastholder på Anders sitt sitat «born lucky».

Ps. En ufaglært sekstenåring hadde ikke sett på bilen deres for 120 kroner timen en gang i Norge.

Bedriftsfotballkampen på onsdag ble en stor seier. 2-1. Anders slo tunell på en motstander og motstanderen visste ikke helt hvor han var på vei. Anders ropte: «Can you please bring me something?». Det smalt tilbake fra den illsinte ilderen «I can plant my fist in your face». Da skjønte Anders at ordleken var over og løp videre.

Funfact:
Fredagens middag på restaurant endte med full omgangssyke for to av deltakerne. En fyr og en annen fyr (guttenes sjef, hehe) måtte kaste inn håndkle når det kom til arbeid. Anders er etterpåklok og har følgende konklusjon. «Alle spiste det samme, på det samme stedet og til samme tid. Men kun to ble syke. Og det rare er at det var de samme to som ikke ble med ut på byen i etterkant av måltidet som ble syke. Alkohol er kanskje ikke bra for deg, men på fredag var det redningen folkens. Rest my case».

Stay tuned. Believe in you car.

awesome life. anormallifeisboring.com

Følelsen av å ha overskudd etter en weekend er alltid en nydelig, men dog en sjelden følelse for unge mennesker. Etter weekenden 13. – 15. januar 2012 var det nettopp den følelsen Anders og Lasse hadde. Festlighet på fredag ble etterfulgt av en rolig tv kveld inne i sentrum på lørdag. Guttene hadde både mobilsignal og internett tilgang i hele 24 timer i strekk. De sugde til seg alt av nyheter, sladder og meldinger de kom over. Det er som en ro senker seg over guttene når de taster iherdig på sine telefoner.

Sydney, om bilen fungerer innen fredag så setter de kursen mot Brisbane og deretter Sydney. De er tre i følget, en presentasjon av reisefølget vil komme nærmere avreise. De skal alle ta med en perso nlig gjenstand som de mener vil komme godt med på turen.

Det henger en uvisshet over guttene. De bor i det livsfarlige landet Australia og blir advart mot kengeruer på veien, slanger på gården og edderkopper i huset. Men foreløpig har det gått bemerkelsesverdig greit. De har hatt mye kontakt med alle tre skapningene, men alle til nå under kontrollerte former. Det Anders og Lasse ikke vet er, når skal de virkelg få kjenne noen av disse unorske skapningene på kroppen? Forhåpentligvis aldri, men mest sannsynlig en gang. Forrige helg så Anders to skorpioner, men gikk pent utenfor begge to. Det største problemet guttene har per dags dato er faktisk fluer. Ordinære fluer som man også finner i den norske faunaen. «Det er vanlig å svelge 2-3 fluer i uka her» sier guttene, nesten nok mat hvis de hadde vært anorektiske. Antallet fluer i lufta er utrolig og «det må da bare være Afrika som kan være i nærheten av et slik antall fluer» undrer Anders.

Stay tuned. Go to bed early. Once a month.

awesome life. anormallifeisboring.com

Guttene leser på Raumnes.no at Dragsjøhytta var overbefolket torsdag kveld og at 10-15 folk måtte snu i døra. «Gøy med lokalnytt når man bor i Australia» forteller Anders og Lasse.

Fredag kveld var en ny minnerik festlighet. Middag på byens beste restaurant, de var 11 til bords og man kunne medbringe egen alkohol. Rimelig rart for de norske guttene å komme bærende på en flaske vin hver inn i restauranten. Flaskene kjøpte de på «drive-in» vinmonopolet tidligere samme kveld. Grunnen til at restauranten tillater gjestene å medbringe eget drikke er fordi en alkohollisens koster så mye at de ikke tar seg råd til det. Men, Anders og Lasse måtte betale en «drink service» avgift på 24 norske kroner for å benytte seg av ordningen «BYO». Småpenger.

Et av høydepunktene: Sjefen til Anders og Lasse strekker seg over bordet og spiser fra Lasse sin tallerken. Kaken var for fristende. Guttene kommer nærmere og nærmere inn på den personlige siden til deres sjef.

Fredag den 13. gikk forbi uten større uhell enn at bilen deres ikke vil starte lenger. Det skaper jo enkelte problemer når det kommer til sosialt liv og for eksempel innkjøp. Kryss fingrene for guttenes bil, mekanikeren på gården skal se på bilen på mandag. Kun en uke før Anders og Lasse har tenkt å bruke samme bil til Sydney (avstand: Oslo-Bergen og litt lengre).

Stay tuned. Bring Your Own.

awesome life. anormallifeisboring.com

Så var det over. Vennskapet vil nok forsette, men ikke i den hverdagslige tonen som de har hatt til nå. Den ene drar og de to andre blir igjen på gården. Aldri hadde de trodd at de skulle møte en gutt som de kom såpass godt over snittet godt overens med. Den lille danske gutten drar videre på sin rundtur i Australia etter snaue to måneder på gården. Han rekker Anders og Lasse til skuldrene, smiler stort sett hele tiden med mindre han sover og er dansk mester i Judo(!).

Anders og Lasse åpnet sine armer for den danske gutten etter en ukes tid på gården. De så potensialet i en kommende Bro. Han lærte oppsiktsvekkende fort og tilføyde også nye elementer innenfor kodeksen som følger en Bro. De tre har kommunisert utelukkende på engelsk under hele perioden, Lasse sine dansk kunnskaper og den danske guttens norsk kunnskaper er årsaken til at de alle har knotet på engelsk. Noen danske ord har de jo lært av han, og man kan jo tenke seg selv hvilken kategori de ordene tilhører. Dansken har lært de samme ordene på norsk.

Høydepunkter er det mange av. Og alle vil aldri bli publisert uansett på et offentlig moderne tidsskrift som dette nettstedet faktisk er. Turen til Byron Bay, weekendene på gården med fester, tennis og generell avslappelse. De varme arbeidsdagene de løftet flere tonn kinakål sammen. De har sammen kuttet titusenvis av kinakål, slik blir man godt kjent på en grønnsaksgård.

«Takk for nå, vi ses igjen» skriver Anders og Lasse i en felles pressemelding.

Ps. En veldig, veldig lav Bro blir kalt Broda (gammel Star Wars referanse). Den danske gutten er nå en ekte Broda. De skal alle sammen møtes igjen, men hvor og når, det vet ingen.

Stay tuned. Find your Broda. But you have to look carefully, because he is a small one.

awesome life. anormallifeisboring.co

I livsløpet er man som menneske innom flere ulike epoker når det kommer til mat, hva man vil spise og hva man faktisk spiser. Fra man er spedbarn til man er 6 år spiser man fordi foreldre eller andre omsorgspersoner gir deg mat.

Fra man er 7 år til 14 år spiser man fordi noen smører matpakke til deg. Når man i tenårene (15-19) begynner å kjenne på friheten det faktisk er å ha tilgang til skolekantine, så begynner man å tøye grenser.(Kjøpe en ost-og skinke baguette når det ikke er lenge til middag hjemme uansett).

Man passerer 20 år og en betydelig del av befolkningen flytter hjemmefra og begynner sitt liv som studenter. Det er lite penger og det er billig drittmat, kombinasjonen resulterer som oftest i at poden legger på seg det første året han eller henne bor borte fra sine foreldre. Det er nemlig ingen der til å skyte inn «fisk» på handlelisten.

I tidsrommet når man er mellom 28-40 år har de fleste etablert faste og nogen lunde sunne matvaner med noen få utskeielser, men ikke for ofte.

De voksne, de over 40, men under 65 år, med barn i alderen 20-30 år, de har ofte en økonomi som tilsier fisk 2 ganger i uken, noen eksotiske råvarer man ikke finner på Rimi og en vin som må bestilles på det lokale Vinmonopolet. Vinen går nemlig ikke under kartongkategorien som ungdommen kjøper til fest.

Passerer man 65 år og er heldig og fortsatt verdsetter mat som noe mer enn bare næring, vil man ha opptil +15 år til å virkelig nyte de gode middager. Gjerne en hvit duk på bordet, noen lys, servietter som er brettet i de flotteste figurer og bestikk som ligger på korrekt side av tallerkenen.

Den siste epoken når det kommer til mat i et menneskes livsløp er ikke selvbestemt. Det ligger i de offentlige kortene hva man får i den hvite plastboksen som er dekket med gjennomsiktig plast. Mandag har sin faste meny som alle de andre dagene.

Det er rart hvordan menneskets første og siste epoke ligner på hverandre når det kommer til mat. Man blir matet, maten er masseprodusert og de rundt deg antar at du skal like det.

Til Ungdommen. Spis hva du vil, det gjelder bare å bruke en halv te-skje sunn fornuft i det lange løp.

Ps. Anders og Lasse befinner seg nå i en miks av epokene «student og billig drittmat» og «etablerte vaner». Det som redder dem er knallhardt fysisk arbeid på en GRØNNSAKSGÅRD.

Stay tuned. Eat beans, carrots, cabbage, cellery and lettuce.

awesome life. anormallifeisboring.com

Søndag og 30 grader. Utflukt på egen eiendom var på agendaen. Sjefen sjøl (Alec 59) på gården var leder for ekspedisjonen. Anders og to danske gutter var deltakerne mens Lasse restituerte hjemme.

«Are you okey? Hold on to me if you need help» sier sjefen på gården til Anders. De har startet klatringen på noen gigantiske granitt steiner. Alle steinene danner et lite, men ganske avansert fjell på gården. Anders er utstyrt med solbriller og en iPhone i hånda, ikke særlig praktisk når man skal oppleve naturen sammen med en mann som Alec. Dette er mannen som velger de mest krevende utfordringene han kommer over i naturen. Anders mannet seg opp og startet klatringen, opp og ned, rundt store steiner, under steiner og inn i huler. Noen sprekker var så små at Anders ble sittende fast og sjefen sjøl måtte dra han ut. «If Your head fit, you will fit» sier Alec når Anders spør om han er seriøs når han vil at Anders skal krabbe inn i en mørk hule med en inngang like stor som en basketballkurv. Anders kravler inn i mørket i visshet om at «hvis jeg møter på slanger eller skorpioner, så er det ikke bare bare å løpe ut igjen». Alle fire overlever og de fortsetter oppover.

På toppen av det lille fjellet blir de belønnet med en flott utsikt over gården. «King of My Castle» sier Alec når han speider utover deler av sin eiendom. «Kult» tenker Anders som har fått dagens dose med adrenalin og redsel.

Nok en weekend er over og Anders og Lasse har en bedre middag på McDonalds for å suge til seg gratis trådløst nettverk. Guttene går nå løs på 10 arbeidsdager før bilen deres skal frakte dem til Sydney. Planleggingen har startet. Snart ferie, snart nye eventyr.

Sett: En stor slange en halv meter fra ei jente som satt på en stor stein ved vannkanten. Moren skrek fra avstand «don’t move!!» til sin datter og slangen forsvant ut i dammen der guttene tar sin daglige dukkert. Trygt.

Hørt: «Det jeg virkelig kommer til å savne fra denne gården er å sitte bakpå en pickup som kjører rundt på alle de små jungelveiene her, frihetsfølelse».

Hørt: «Alle bønder er litt outlaws».

Stay tuned. Go climbing.

awesome life. anormallifeisboring.com